4E270E7E-18DA-40B7-8937-158EFE1E1DA2-16264-00000332F63FF1A2

Grønn frokost: Bærekraftige investeringer – ingen kommer utenom

Hva er en grønn investering? Hvordan innfri eksiterende regler for bærekraft? Og ikke minst, hvordan innfri ny lovgivning fra EU som vil få stor betydning for eiendomsbransjen.

Torsdag 22. juni arrangerte Grønn by frokostmøtet om ESG ( Environmental, Social and Governance) som investeringsstrategi i samarbeid med advokatfirmaet Selmer AS og Sparebank 1 SR-bank. Utgangspunktet er at det blir stadig mer aktuelt og lønnsomt å arbeide aktivt med bærekraft. Bedrifter som bidrar til en bærekraftig utvikling og som innlemmer ESG i forretningsstrategien, kan øke sin konkurransekraft. ESG som investeringsstrategi er en global megatrend.

Bedriftene Gabler AS, Advokatfirmaet Selmer AS, Sparebank 1 SR-Bank og Base Property delte nyttig kunnskap, fremtidsbilder og redegjorde for hvilken omstilling som kreves av eiendomsbransjen for å skape en grønn by.

Grønn investeringsstrategi

– Hva er en grønn investering? Hva er intensjonen? Investere i grønne selskaper fordi det foreligger gode muligheter til å tjene penger, eller investere med en større visjon om å gjøre verden til et bedre sted? Slik innledet Ibrahim Pelja fra Gabler AS sitt innlegg.

Tradisjonell investering er å tenke høyest mulig avkastning. I en grønn investering gir mer enn avkastning i form av penger, mens også et bidrag til en bedre verden. – Eiendom er en fin investering. Ulike alternativer innen eiendomsinvesteringer: bygge grønnere, eller rehabiliterer til grønt. Skape en miljøvennlig portefølje.

En global megatrend; også i eiendomsbransjen

Eirik Riddervold fra advokatfirmaet Selmer AS redegjorde for bygningsenergidirektivet fra EU og hvordan det setter rammene fremtidens eiendomsinvesteringer. – Vi har ikke valg, fremholdt han.

– Og tidskravet fremskyndes. Energikravene som først ble satt til 2030, er nå satt til 2028.

Han stilte spørsmålet om hvordan komme seg til en grønn by? Og svarte selv at det krever økt kunnskap, vi må sette oss inn i de reglene som gjelder og følge med i de nye som innføres. Leietaker vil kreve det. Bankene vil kreve det. Hva som er grønt og ikke er grønt er også i forandring. Energimerking vil endres. Så følg med!

Hjelpe til med omstilling hos kundene er viktig

Lars Varhaug og Arne Jørgensen kunne fortelle at Sparebank 1 SR Bank har en rekke tiltak for å bidra til grønne investeringer for sine kunder. Strategien går ut på å ta del i omstillingsprosessen for kundene og være både rådgiver og hjelper. På den måten får banken flere grønne kunder. – Vi shopper ikke grønne kunder, men vi skal hjelpe til med å omstille dem. På den måten jobber vi strategisk og målrettet for en bærekraftig investering hos kundene, sa de to.

Bærekraft gir konkurransekraft

Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property, fortalte hvilken rolle ESG spiller i Base Propertys investeringsstrategi. – Vi kjøper ikke grønne bygg, vi kjøper eksisterende bygg og rehabiliterer dem til å bli grønne. Vår konkurransekraft ligger i bærekraftambisjonene. Vi ser på bærekraftige investeringer og arbeidet med ESG som en gulrot, ikke en pisk eller et krav, sa Andreas og fortalte at kvalifiseringen Breeam er basis. Med en tøff konkurranse blant eiendomsselskapene i regionen er det gjennom bærekraft de skaper sin konkurransekraft. Gjennom arbeid med ESG og bærekraftsinvesteringer kommer konkurransekraften.

Faktaboks:

ESG er en engelsk forkortelse, og står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø, sosiale- og forretningsetiske forhold. Ofte blir ESG kalt bærekraftighet som handler om hvordan et selskaps produkter og tjenester bidrar til bærekraftig utvikling.

Presentasjoner

Lpe esg gb

Bærekraftige byggelån

ESG som investeringsstrategi

GODT OPPMØTE: Frokostmøte i Finansparken.

INVESTERE I GRØNT ;INVESTERE I ESG: Ibrahim Pelja fra Gabler holdt et spennende innlegg om grønn investeringsstategi.

GRØNNE BYGGELÅN: Lars Varhaug og Arne Jørgensen fra Sparebank 1 SR-Bank, ga oss et innblikk i deres arbeid med å omstille kundene fremfor å «shoppe» grønne kunder.

GRØNN HORISONT: Erik Riddervold fra Advokatfirmaet Selmer fortalte om ESG og fremtiden for eiendomsmarkedet.

Klimaendringene kommer – forberedelsene er i gang

Hvilke endringer må til for å klimaomstille Rogaland og hva må til for at vi etter omstillingen skal leve videre som et lavutslippssamfunn? Dette, og mye mer skal adresseres i regionalplanen for klimaomstilling som skal fremmes for politisk behandling våren 2025. Nå inviteres alle bidragsytere til workshoper for å informere om egne planer og komme med innspill.

Prosessen for å utarbeide denne inngripende planen ble 13. juni presenter for Grønt råd og styret i Grønn by av Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune. Klimaomstilling er stort tema som griper inn i alle deler av samfunnet og som krever endring i måten vi jobber, lever, handler og tenker.

– Vi blir nødt til å tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima. Vi må redusere klimagassutslipp i alle samfunnssektorer, ivareta naturmiljø og naturmangfold, sikre matsikkerhet og bedre utnyttelse av naturressursene, da gjelder både jordvern og sirkulærøkonomi, fremholdt Sigurgrimsdottir og understreket at fylkeskommunen som en regional samfunnsutvikler har et særlig ansvar for å få folk til å trekke sammen, mobilisere og samordne aktører.

Arbeidet nå handler om å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag. Det omfatter blant annet en dypere analyse av klimarisiko; alt fra fysiske endringer som tørke og flom til motstand og protest i befolkningen. EUs regelverk krever dessuten mye mer kunnskap. Våre karbonrike arealer vil også bli utredet særlig med tanke på å unngå nedbygging av myr skog og andre karbonrike områder.

Klimaomstilling vil gripe inn i måten fylkeskommunen bidrar med støtte til næringsutvikling; hvordan kan støtteordningene våre støtte opp om grønn omstilling og grønn innovasjon mot lavutslippssamfunnet? De som søker slik støtte, vil allerede i søkerunden i august merke skjerpede klimakrav.

Presentasjoner

Klimaomstilling i Rogaland

Mission Cities

VEIEN TIL LAVUTSLIPPSSAMFUNNET: Herdis Sigurgrimsdottir, fagleder for natur og klima i Rogaland fylkeskommune vil ha alle med for å lage plan for klimaomstilling.

FLOTT NYBYGG. Cato Østerhus ønsket Grønn by velkommen til Øster Hus’ nye hovedkontor i Welhavensgate i Sandnes der de har samlet alle under et tak og oppnådd økt effektivitet. 42 jobber der nå, i tillegg til 100 håndverkere som er ute bygger ett hus om dagen.

KOMMENDE ARRANGEMENTER: Daglig leder Marie Koch Singelstad og styreleder Hans Kjetil Aas inviterer 22. juni til frokostmøte om ESG som investeringsstrategi, 6. september til frokostmøte med tema «Hvordan ta hensyn til sirkulær økonomi i entreprisekontrakter?» - begge frokostmøtene i samarbeid med Selmer advokater. Den planlagte studieturen til Oslo blir 16. og 17 oktober.

En myte at det er dyrt å bygge miljøvennlig

– Forbildeprosjektene er drivere for å få til endring både i bygg og i bymiljøene. Prosjektene er i seg selv driverne for endring, sa daglig leder i FutureBuild Birgit Rusten, da hun fredag var hovedinnleder på byutviklingskonferansen «Forbilder som viser vei i byutviklingen» på KinoKino i Sandnes. Arrangører var Grønn by, Stavanger Arkitektforening og Rogaland Bolig- og Byplanforening.

Rusten snakket om eksempelets makt og presenterte en rekke spennende forbildeprosjekter og den effekten forbildearbeidet har hatt over tid. – Det er en myte at det er så dyrt å være miljøvennlig, understreker Rusten. – Programmet har vist at det er mulig å halvere klimagassutslippene fra bygg uten noe vesentlig økning i kostnadene, at det er viktig å ha ambisjonene helt fra start og hvor mye en kan få til ved å tenke nytt helt fra oppstarten av et prosjekt. Merkostnaden ligger i det å drive innovasjon, men det gir mye læring og bidrar til den markedsfordelen det er å ligge i front og skape en by som fungerer sosialt for dem som bor der.

FutureBuilt er et innovasjonsprogram og utstillingsvindu som skal bidra til å skape mer klimavennlige og attraktive bygg og byområder. Hovedpartnerne i programmet er i Oslo-området. Nytt av året er Bergen er kommet med. Blir Stavanger-regionen neste?

– Det må regionen selv svare for, men vi har ønsket dere velkommen inn i det spleiselaget programmet er. Så vidt jeg forstår har Stavanger kommune søkt om Klimasats om penger til å starte FutureBuilt i denne regionen. – Denne konferansen har vist meg at det skjer mye spennende her i regionen er god drive, sier Rusten.

Rusten fortalte forsamlingen hvordan FutureBuilt jobber, om kriteriene for å bli med og forventingene til prosjektene. – Forbildeprosjektene skal strekke seg godt forbi dagens praksis i byggenæringen. For å bli et forbildeprosjekt må en ha de rette ambisjonene og vilje til å satse, sier Rusten som sammen med de sju andre i administrasjonen både hjelper og kvalitetssikrer deltakerne i programmet. Målet er å realisere 100 forbildeprosjekter, både byområder og enkeltbygg, som overoppfyller FNs bærekraftmål og Paris-målene, og alltid kutter klimagassutslipp med minst 50 prosent i forhold til vanlig praksis. – Til nå er det 70 prosjekter i porteføljen, og flere nye er i pipeline, også i Bergen. 40 av prosjektene er ferdig bygget og samtlige viser at den bærekraftige, klimanøytrale og attraktive byen er mulig!

Birgit Rustens presentasjon

Hvilken posisjon ønsker Nord-Jæren å ta?

Nord-Jæren skal utvikles som en bærekraftig og attraktiv byregion, samtidig som FNs bærekraftsmål skal innfris. Hvordan skal vi sikre sosial bærekraft, ombruk, grønn mobilitet, delingsøkonomi og naturmangfold. Hvilken posisjon ønsker Nord-Jæren å ta i denne sammenheng? Hva er allerede gjort, hva gjøres akkurat nå og hvordan kan vi akselerer arbeidet? Hvordan skaper vi attraktivitet i større deler av byområdene? Hvordan kan man inspirere og skape gode eksempler til etterfølgelse? Hvor er fyrtårnet for bærekraft i regionen?

Disse spørsmålene ble belyst av aktører med ulik bakgrunn og med forskjellige perspektiver. Over 80 deltakere tok turen til seminaret «Forbilder som viser vei i byutviklingen», som ble avholdt på KinoKino i Sandnes kommune.

Heather Bergsland fra Veni var tydelig. – Vi vil ha FutureBuilt til regionen vår. Vi er klar!

Resten av programmet var slik:

Bærekraftige Bergen – Futurebuilt som viktig brikke, Tordur Bryngeirsson, prosjektleder for FutureBuilt i Bergen kommune

Hvorfor er FutureBuilt viktig for Stavanger? Stavanger kommune

Ja til sirkulærøkonomi i byggebransjen, Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse

Kulturkvartalet som katalysator, Søren Jensen, Sandnes kommune

Bærekraftige prosesser, Aslaug Tveit, daglig leder i Leva Urban Design

NEB-STAR som ledestjerne, v/Heather Bergsland, VENI og Kristin Kverneland, prosjektleder for NEB-STAR i Stavanger kommune

Båndbyen – ka då ittepå, v/Henrik Lundberg, sivilarkitekt og partner i KAP

Sandnes – vinner av Attraktiv by-prisen 2022, v/Alexandria Algard, Alexandria Algard Architects

Politiske visjoner for storbyområdet, v/Stavanger og Sandnes Arbeiderparti, Stavanger og Sandnes Høyre

Befaring i Sandnes

HOVEDTALER: Daglig leder i forbildeprogrammet FutureBild, Birgit Rusten, kan vise til en halvering av klimagassutslipp uten ekstra kostnad. Nå ønsker hun vår region velkommen i programmet.

ARRANGØRENE: Harald Brynlund-Lima, Rogaland Boby, Marie Koch Singelstad, Grønn by og Per Anda, Stavanger Arkitektforening.

SAMMEN: Politikere fra Sandnes og Stavanger presenterte felles byutviklingsvisjoner. Fra venstre høyrepolitikerne John Peter Hernes og Kenny Retore, og arbeiderpartipolitikerne Sissel B Fuglestad og Arne Espedal.

GODE DISKUSJONER UNDER LUNSJEN: Monica Runestad fra 2020Park, Martin Lillesand fra MaPlan og Henrik Lundberg.

UTVIKLING: Ole Tonning fortalte om utviklingen i Sandnes sentrum.