Vellykket seminar om gjenbruksmasse

Over hundre deltakere var samlet da Velde, Rogaland fylkeskommune og Grønn By arrangerte seminar om gjenbruksmasse den 13. februar. Bruk av gjenbruksmasse er et godt grep for å kutte utslipp, redusere transportbehov og spare kostnader. Underveis i seminaret ble det tydeliggjort at regelverk og krav må oppdateres for å sikre god kvalitet på massene. Videre må kundene etterspørre dette, og innkjøpere ta høyde for det i forbindelse med anbud.

Christian Herheim fra klimapartnere Rogaland snakket om hvordan vi kan snu regionen for å skape grønn konkurransekraft. Han påpekte at det i Rogaland som helhet ligger etter i ambisjonsnivå når det gjelder utslippsreduksjon bidrar til en turbulens i markedet. Han påpekte viktigheten av at kommunene sender ut signaler til markedet omkring hva som forventes av grønn teknologi slik at markedet har mulighet til å tilpasse seg. Stavanger har satt seg et mål om 80% reduksjon av utslipp innen 2030, da må det stilles krav til entreprenørene slik at målet blir realiserbart.

Klimavennlige innkjøp
Offentlige anskaffelser er viktig dersom vi ønsker at kommunene i større grad skal ta i bruk gjenbruksmasser. Dette var temaet for foredraget til Hans Olaf Delviken fra Digitaliseringsdirektoratet. Vi vet at bygg og anlegge er en særlig viktig innkjøpskategori for å få ned utslipp. Det samme gjelder transport som i mange tilfeller er sterkt linket til bygg og anleggsvirksomheten. Hans Olaf understrekte viktigheten av å forankre klimaplaner i innkjøpsstrategien, på den måten kan innkjøp innen bygg og anlegg bidra til å realisere klimaplanen.

Regionalplan for massehåndtering

Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en regionalplan for massehåndtering for Nord-Jæren. Steinar Eldøy redegjorde for arbeidet som er godt i gang. Det foregår svært mye graving og transport av masser i regionen og det er ikke et godt nok system for håndtering av disse. Den regionale planen gir en felles løsning på tvers av kommunegrensene og skal bidra til at vi går fra en lineær økonomi til sirkulær økonomi. Målet til fylkeskommunen er å få på plass ett eller flere anlegg for overskuddsmasse.

Christian John Engelsen fra SINTEF understrekte at gjenbruksmasse har mange mulige bruksområder i dag og viste til Sørumsand videregående skole hvor det ble brukt gjenbruksmasse allerede i 2003. Et viktig budskap fra hans foredrag er at resirkulert tilslag, altså gjenbruksmasse, gir høyere CO2 binding enn ordinær masse.

Hvordan blir klimaplanen i Sandnes kommune?
Sandnes kommune arbeider for øyeblikket med sin klimaplan som først blir ferdigbehandlet til høsten. Der ønsker de å dreie innkjøpene i en grønnere retning og skape et marked for grønne og utslippsfrie løsninger. Kommunen ønsker gjennom klimaplanen å være et forbilde for innbyggere og næringsliv. Dette er spennende, vi ser frem til å lese klimaplanen når den er klar!

Mot slutten av arrangementet ble erfaringer rundt bruk av gjenbruksmasser delt av IVAR, Sandnes kommune og Grunn Service. For å komme i gang med bruken av gjenbruksmasser må man omstille seg, dette gjelder både entreprenørene og kommunene. Det tar tid, men er mulig!

Tenker entreprenører miljø? Det spurte Livar Skrettingland om i sitt foredrag.

Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Grønn By og Lyse inviterer til frokostmøte der vi vil presenterer sentrale funn fra rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» og drøfter hvordan regionen kan løfte i flokk for å finne riktige tiltak.

Tid: Tirsdag 18. februar.
Klokke: Frokost serveres fra 7.30. Møtestart 08.15
Sted: Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, Mariero, Stavanger

Agenda:
Presentasjon av sentrale funn i rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland»
Konserndirektør Leiv Ingve Ørke, og strategi- og forretningsutvikler Esben Tonning Otterlei, begge fra Lyse.

Paneldebatt: Hvordan skal regionen enes om prioritering av tiltak, og hvordan skal vi organisere et samarbeid på tvers?

Panel:

Fylkesmann Lone M. Solheim
Ordfører Kari Nessa Nordtun, Stavanger kommune
Rektor Klaus Mohn, Universitetet i Stavanger
Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse
Moderator Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis.

Møtet avsluttes klokken 10.00

Meld deg på her.

Bærekraft i fokus for SUS2023

Byggeriene på Ullandhaug i Stavanger som skal bli det nye sykehuset for Sør-Rogaland, er imponerende. Torsdag 21.11 fikk en stor, lydhør forsamling på Grønn frokost innsyn i strategiene, planene og gjennomføringen av dette gigantprosjektet.

Enkelte hevder det er det største landbaserte byggeprosjektet i Norge, uansett er dette svært: 107 000 m2 sykehus og 100 000 m2 utehusareal skal bygges ut. Omregnet blir det vel 15 fotballbaner. 40 arkitekter tegner, 80 rådgivere prosjekterer, 50 personer er i prosjektorganisasjonen og 800 personer jobber på byggeplassen.

Sykehusdirektør Cathrine Bryne fremhevet i sitt innlegg den enestående tomten, hvor mye tid og ressurser en sparer på å bygge nytt og den sterke integrasjonen dette allerede har ført til mellom sykehuset og og universitetsmiljøet.

Hun viste også til det gode grepet det har vært å ikke ha en totalentreprise, men dele det opp slik at også lokale entreprenører kunne være med. – De lokale virksomhetene møter oppgavene med et oppriktig og stort engasjement, dette skal jo være deres sykehus også, sa Bryne.

SUS2023 — De nye sykehuset når det er ferdig i 2023.

Standardisering

Standardisering var tema for mye av det arkitekt og sykehuseksepert Johannes Eggen fra Nordic Achitects snakket om. – Å unngå stadige ombygginger er et viktig miljøtiltak, fremholdt han og fortalte om bruk av faste moduler, rom med like mål, lokal prefabrikering, betongproduksjon på byggeplassen, kortreiste fasader, trappetrinn i lik størrelse og mange flere tiltak som bidrar til et fleksibelt, billigere og mer miljøvennlig prosjekt.

Trivsel for pasienter og ansatte

Inger Skjæveland, prosjektleder for samhandling, viste hvordan prosjektet jobbet bevisst for å sikre trivsel for både pasienter og ansatte. Her er det blant annet snakk om enerom for alle og mulighet for pårørende å sove over. Om smarte løsninger slik at personalet ikke trenger å gå mange kilometer ekstra hver dag på jobb. At det er enkelt å komme seg til og fra, derfor skal kollektivaksen både fra sentrum og Jåtta gå rett gjennom sykehuset. Om egne korridorer til sengetransport slik at pasientene skjermes og mange, mange flere smarte grep.

Grønn frokost — Johannes Eggen, Inger Skjæveland og Franziska Meizel fortalte engasjert.

Herlighetsverdiene

Franziska Meizel fra SLA Norge snakket om landskapets kvaliteter og om jobben med å passe på og tilrettelegge 100 000 m2 med landskap i og rundt sykehuset. Naturomgivelser er viktig for å bli frisk og bidrar positivt mentalt til oss mennesker. Derfor bruker sykehuset naturen til å finne gode løsninger for økt livskvalitet.

– Naturen er en presmiss for bærekraft. Tomten vi jobber med på Ullandhaug er en skjult perle. Det er så flott at naturen er så nær, sa Meizel og fortalte om hvordan natur og bygg skal flettes sammen, om hvordan skogen som biotop skal bevares og hvordan 1000 nye trær skal plantes, hvordan alt rennende vann skal ivaretas og hvordan en skal ivareta de såkalte herlighetsverdiene; grønne utsyn, grønne pauserom, grønne hverdagsopplevelser.

Akropolisvisjonen – en ny bygenerator?

Akropolisvisjonen stod på agendaen under Grønn aftens på Stavanger museum 4. november.Er visjonen en mulighet for byen? Har det potensial til å bli en livgivende bygenerator? Vil de to kulturinstitusjoner gjennom felles utvikling få fornyet attraksjon og gi liv til byen og nye byrom.

Rogaland Teater og Museum Stavanger har det siste året jobbet med å finne en løsning for begge institusjoners behov for fornying. I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard engasjert for å gjennomføre mulighetsstudien om Akropolisvisjonen. De skulle se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

Mulige alternativer
I mulighetsstudien skisseres mulige alternativer for hvordan teatret og museets arealbehov kan plasseres basert på grove arealantakelser. Mulighetsstudiet må hovedsakelig leses som en volumstudie, som kan danne grunnlag for et videre arbeidet. Teatret og museet tar derfor på dette tidspunkt ikke stilling til de ulike alternativene men mener studien gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Styrene ved Rogaland Teater og Museum Stavanger har begge vedtatt å legge mulighetsstudien og Akropolisvisjonen til grunn for videre arbeid.

Tenk større!

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren mente det var nødvendig å tenke større enn kun teateret og museet, akropolisvisjonen kan inneholde så mye mer. Både det gamle Stavanger sykehus og Arkeologisk museum kan inkluderes. Han mente at det romprogrammet som var definert er for stort for den eksisterende tomten og at det ikke svarer på ønsket om å framheve de gamle bygningene.

Bane Nor Eiendoms Nicolay Schreuder snakket om Båndbyen langs dobbeltsporet fra Sandnes til Stavanger og knutepunktsutviklingen av Stavanger stasjon. Trafikken til stasjonen er doblet og potensialet er enormt. Han gjorde det klart at parkeringslokket ikke kan brukes pga av togtrafikken til og fra Stavanger stasjon og også han lanserte en løsning der utbyggingen foregår på begge sider av Muségaten.

Arnt Heikki Steinbakk (Ap) i utvalgt for kultur, idrett og samfunnsdialog refererte til samarbeidsplattformen til det nye styrende flertallet i Stavanger, der det står at partiene vil bidra til å løse behovet for Rogaland Teater og MUST gjennom felles lokalisering i Kannik-området. Samtidig viste han til den store elefanten i rommet: hvem skal betale for dette når staten kun dekker 1/3.

Ta i bruk et større område. — Flere tok til orde for å innlemme hele området til gamle Stavanger sykehus i visjonen

Ta dere tid – tenk stort!

Lisbeth Harboe og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo ville også inkludere både Muségata og Stavanger sykehus i planene. Også de mente tomten ikke tåler romprogrammet. Mulighetene er store, mente de to. – Bilbao fantes ikke i folk bevissthet før Guggenheim, sa Dokk Holm. Kan dette være Stavangers mulighet til et slikt bydefinerende anlegg? – Ta dere tid og tenk stort, var hans oppfordring. – Denne jobben handler om så mye mer enn å løse de to institusjonenes behov.

Kildensjefen Hans Antonsen fra Kristiansand snakket om kunsten og kunstnernes plass og rammer – Kunsten er viktigst og institusjonene må la sitt kunstneriske oppdrag være utgangspunkt for alle planlegging og alt samarbeid.

Til slutt var det kommunaldirektør Herbjørn Tjeltveits tur til å oppsummere. Han snakket om kulturbyåret, Bjersted-visjonen og Tou-visjonen og betydningen av disse for byen. Han mente mulighetsstudien er et godt utgangspunkt for diskusjonene vi nå er i full gang med. – Kanskje trengs det mer plass, men uansett er området vi snakker om et viktig strategisk punkt mellom byen og omlandet. Teateret og museet er av de to mest tilgjengelig institusjonene i regionen. Det må vi bygge videre på og byen må stå sammen om å løse dette. Kanskje kan 900 årsjubileet i 2025 være en milepæl?

Tak er viktig for trehusbyen

I midten av september hadde Grønn by frokostmøte om solcellepaneler og solenergi. Spørsmålet som ble stilt var «Hvordan få solceller til å passe inn, selv i Gamle Stavanger?»

Tak er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket og har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen. Byantikvar Hanne Windsholt tydeliggjorde sitt budskap med bilder av takrekker i trehusbyen som meget klart viste hvorfor tak likestilles med fasadeendringer og at det derfor må søkes om å sette opp solpaneler her.

Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av rundt 8000 hus i alle mulige stilarter; empire, jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig og omfatter sentrum, Våland, Storhaug, Eiganes og Kampen, samt deler av Hillevåg. I disse områdene har takvindu, taktekking og takterrasser vært på dagsorden i mange år – solpaneler føyer seg naturlig inn.

Tak - arkitektonisk uttrykk — Takene er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket i trehusbyen.

Slik er reglene

Byantikvaren redegjorde for reglene: Solceller kan monteres de fleste steder i Stavanger kommune uten søknad. Begrensningene er innenfor trehusbyen, i alle verneområder og i enhetlig utbygde områder, her må det søkes om fasadeendring. Solceller vil normalt tillates i trehusbyen, men da på takflater som vender bort fra offentlig gate og er lite synlige fra nabogater eller på nybygg som ikke inngår som én i en enhetlig rekke av eldre bebyggelse eller på uthus, garasjer og andre (nyere) småbygninger. Det tillates også frittstående elementer i hagene.

Hun konkluderte med at mulighetene er allerede mange, og teknologiutviklingen gir oss stadig nye og mer diskrete løsninger. Slik kan solceller bli et godt alternativ stadig flere steder.

Tak visuelt viktige — Tak har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen.

Mye informasjon

Ellers ble det løftet fram mange spennende, tankevekkende og nyttige perspektiver både på klima og solenergi under denne grønne frokosten. Professor ved UiS, Harald. N. Røstvik malte det store klimabildet og trakk de historiske linjene fra de første solpanelene ødela skyline i Sør-Europa for 30 år siden via vellykkede solprosjekter på 70, 80 og 90-tallet, til dagens utfordringer. Hans konklusjon var energisparetiltak først. Hassan Gholami, PhD student ved UiS foredro om utnyttelse av integrert solenergi i kompakte byer og om skygge- og refleksjonsspørsmål knyttet til fortetting av byer.

Stadig mer aktuelt

Trond Furenes, leder for produkt og kommersialisering Smartly i Lyse fortalte om Lyses solsatsing en naturlig del av energimixen og det grønne skiftet. Miljøvernsjef i Stavanger kommune Jane Nilsen Aalhus, heier på solenergi og presenterte kommunens svært ambisiøse klimamål og planene om å kreve solenergi som en delløsning i alle kommunale bygg. Paul Boxill sjefen i Bate viste at boligbyggelaget var godt i gang med det grønne skiftet. Leverandørene Norsolar og Kverneland kunne fortelle om teknologiske fremskritt og konkrete løsninger og ENOVA bidrar som vanlig med god støtte både til private og bedrifter.

Pådriv en samfunnsdugnad for bærekraftig byutvikling

Pådriv-initiativ i Stavanger

I slutten av august møtte 35 entusiaster opp til idéverksted i Flintegata 2 i Hillevåg bydel i Stavanger – en gammel bydel med både boliger, handel, kontor- og produksjonsvirksomhet som er i ferd med å transformeres langs jernbanen og bussveien. Innspillene var mange; noen kunne bidra med midler, andre med egen kunnskap og tid – og mange kom med idéer – gode ideer!

Det røde murhuset i Flintegata 2 eies av Felleskjøpet, som sporty har stilt huset til disposisjon for Pådriv-prosjektet mens området venter på transformasjon. I årene framover skal det skje mye i Hillevåg. Det skal fortettes langs jernbane og bussvei. Flere boliger kommer, noe skal rives og det satses på flere arbeidsplasser. Da trengs møteplasser, spesielt hvis det skal skje store endringer og flere folk og virksomheter skal flytte til bydelen.

Grønn by tok initiativet til å se om Felleskjøpet gamle bygg i Flintegata 2 kan bli en slik møteplass, men også noe ut over det.

Pådriv-modellen

Til dette har en brukt Pådriv-modellen som startet opp i Oslo for noen år siden. Målet med modellen er å skape sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske gevinster, gjennom fellesskap og deling. I Oslo står Pådriv bak storsatsingen i nedlagte Vollebekk fabrikker. Der har det blitt nytt liv gjennom Pådriv. Der møtes folk og skaper aktiviteter for seg selv og andre ved å dele av sin kunnskap og sine ferdigheter. Det har også vært mulig for dem som har en forretningside innenfor deling og gjenbruk å starte opp sin egen bedrift der. I kjelleren i fabrikklokalene er det mulig å gå på skateboard kurs, noen har startet produksjon av hus på 30 m2 av brukte materialer, det produseres sopp på kaffegrut og en tar imot bårebuketter hvor blomstene lages om til nye buketter. Alt handler om å dele, reparere og lage nye ting av brukte materialer.

Idedugnad — God oppmøte da Grønn by inviterte til idédugnad.

Produksjonslokaler

Ved siden av at Felleskjøpet vil låne ut den flotte røde murbygningen, har de tilbydd oss å leie produksjonslokaler i bygningene ved siden av. I tillegg har Bate boligbyggelag og Hillevåg bydelsutvalg gitt midler til oppstartprosjektet som idédugnaden var en del av. Flintegata 2 skal kunne brukes av folk i alle aldre, helt fra de helt unge til de over 80 og av folk med ulik bakgrunn.

På idédugnaden spurte Elin Schanche, leder i Grønn by: Hva kan det flotte røde huset brukes til? Hvilke aktiviteter kan vi ha her? Har noen en gründer i magen og som har lyst til å starte bedrift? Har noen lyst til å lære andre noe eller dele sin erfaring med andre?

Mange, gode idéer

Her er et lite knippe av alt som kom opp: pop-up matmarked, produksjonslokaler for småskala matproduksjon, lån av maskiner, lavere husleie hvis du deler kunnskap, hjelp til etablering av egen virksomhet, sykurs, Bates fiksekafé, kurs om bærekraftige boliger, snekkerkurs, donasjonsbasert yoga, hjelp til å gjennomføre prosjekter, reparasjon og vedlikehold av gammel elektronikk, mekkekurs, atelier for unge kunstnere, samarbeid med andre; ideelle organisasjoner, REKO-ringen, pensjonistforeningen, samt å koble seg på andre Hillevågs-aktiviteter som f.eks Vinterlys og bydelsfestivalen m.m.m.

Har du gode ideer til hva Pådriv kan være for Hillevåg og mer spesifikt for Flintegata 2? Kontakt Grønn by eller via vår facebookside Flintegata 2.

Stort idétilfang – dette var gøy!