Hvordan få solceller til å passe inn,
selv i Gamle Stavanger?

VELKOMMEN TIL GRØNN FROKOST

Torsdag 12. sept. kl. 7.30-10.45 på UiS, V 101, Arne Rettedals Hus

Det startet med en reportasje i Stavanger Aftenblad 11. mai om en innbygger i Stavanger som fikk avslag fra kommunen på søknaden om å sette opp solcellepanel. Kommunens begrunnelse var at et slikt anlegg ikke passer inn i trehusbyen Stavanger.

Hvordan få flere anlegg for solenergi i tettbygde strøk og byer uten at det går på bekostning av estetiske kvaliteter og bokvalitet?
Bruk av solenergi øker. Solenergi kan være en del av løsningen på verdens energibehov. Men kan solcelleanlegg brukes overalt, også i eksisterende bygg? Hvordan balansere estetikk/bygningsvern med økt bruk av fornybar energi? Må vi ha et regelverk for å bruken?

Studenter og skoleelever gratis, kontakt elin@gronnby.no

Solceller som takpanner. Foto: Harald N. Røstvik

Påmelding og program:https://bit.ly/2yPuxbQ

Spennende om Stavangers attraktivitet

Stedet vi bor er viktig for alle, enten det er stort eller lite. I rapporten Bedre Byer har Rambøll spurt nærmere 4000 innbyggere i Norge om hva de mener er en bra by og hvordan byen de selv bor i kan bli enda bedre. 1000 ble spurt i en nasjonal undersøkelse, og nærmere 3000 totalt i sju spesifikke byer – blant annet Stavanger

– Dette gir spennende innsikt som vi alle kan bruke til å diskutere hvordan vi kan løse de store utfordringene og skape bedre byer – sammen, sa Anne Merethe Skogland, da hun presenterte funnene i undersøkelsen på Grønn frokost 18. juni 2019.

Resultatene fra Stavanger viste at trygghet mot å bli utsatt for kriminalitet er det viktigste for Stavangers attraktivitet. Nærhet til naturområder er den nest viktigste faktoren for at Stavanger skal oppleves som god å bo t, godt helsetilbud er den tredje viktigste faktoren, ren luft er den fjerde og enkelt å komme seg rundt med offentlig transport er den femte.

Men like interessant er det å se på hvor det er størst gap mellom hva folk syns er viktigst og hva de opplever byen eller kommunen de bor i er gode på. Hva er viktig for folk som de ikke føler at de har? Det er her forbedringspotensialene ligger. For Stavanger kom tilgang på boliger til fornuftige priser opp som det området som hadde størst forbedringspotensial i forhold til dagens situasjon.

Anne Merethe Skogland i Rambøll presenterte undersøkelsen.
NHO-direktør Tone Grindland

Bruk gjenbruksasfalt!

I begynnelsen av juni hadde Grønn by et meget vellykket seminar om gjenbruksasfalt. Foredragene finner du nederst på denne siden. Forskningsresultater viser at gjenbruksasfalt har like god kvalitet som vanlig asfalt. Holdbarheten er svært avhengig av hvordan asfalten legges på. Det er derfor svært viktig at dette gjøre på riktig måte. Ved gjenbruk av asfalt er det også viktig hvor gjenbruksdelen tas fra og at den blir skilt ut fra annen asfaltmasse, f.eks. er den beste gjenbruksasfalten fra motorveier.
Kommunene bør derfor stille krav til leverandørene om sammensetning av masse og til selve utleggingsprosessen. Statens Vegvesen fører også egen kontroll og Nye Veier stiller krav om 20-års garanti fra sine asfaltleverandører. For kommunene kan det være aktuelt å samarbeide om kontrollsystemer og stille krav til leverandørene av asfalt.
Trygve Petter Nilsen i Stavanger kommune kan kontaktes vedrørende aktuelle tiltak for kommuner som ønsker å øke bruken av gjenbruksasfalt.   Trygve.petter.nilsen@stavanger.kommune.no
Stavanger, en foregangskommune

Kulturminnene driver byutviklingen!

En ”forhåndsvisning” av Ostehusets helt nye bruk av det fredede Norges Bank-bygget var trekkplaster og dannet en perfekt ramme for Grønn aftens om kulturminnenes verdi i byutviklingen. Kvelden bød på mange innfallsvinklinger til tema.

Først var det på sin plass å minne forsamlingen om forskjellen på vern og fredning. Vern er noe kommunen vedtar og gjelder utsiden av bygninger, fredning gjelder alt; også interiøret. Riksantikvaren vedtar fredning. – Det var et av sjokkene vi fikk, forteller eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen. – Hvor mye fredning innebærer. Tenk å skulle bygge et kjøkken i et bygg der du ikke får lov å slå en eneste spiker inn i veggen….

Byantikvar Hanne Windsholdt ledet en samtale mellom Berentzen, arkitektene Jonny Johansen og Åse-Kari Kalvik og Lars Riese fra Rogaland fylkeskommune om hvordan tilpasse Norges Bank til et publikumshus med moderne restaurantdrift. Rekordhøye 85 dispensasjoner måtte til for å rendyrke og skatte 60-tallsstilen til bygget opprinnelige arkitekt, Louis Kloster. – Vi forsøkte å finne byggets opprinnelige sjel, sa arkitektene.

Alle var løsningeorienterte
Og det har de klart, alle som har jobbet med prosjektet. Etter en god prosess der alle var løsningsorienterte, høster resultatet ovasjoner fra alle hold. Et slitent, forlatt bygg med en provisorisk etterbruk har fått tilbake rollen som et designikon, stilrent og fint og en av de fremste representantene for modernismen i Norge.

Eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen, fortalte om utfordringene i Norges Bank-bygget.

Det var også avdelingsdirektør Leidulf Mydland hos Riksantikvaren enig i. Han karakteriserte bygget som reint og klart, med integritet og estetikk bevart. Men han hadde mye mer på hjertet når det gjaldt Stavanger. – Det er helt utrolig å se vitaliteten i sentrum, kommenterte han og snakket om videre om byutvikling generelt og sentrumsplanen spesielt. Spesielt glad var han for at planen nå har kuttet alle utfyllingsplaner langs kaikanten og at byen bevarer sitt helt særegne preg med de utstikkende kaiene Holmen til Bekhuskaien. At vi må ta vare på byenes egenart ved å reparere, transformere og gi de historiske bygningene by bruk.

– I dag er kulturarven en ressurs og motor i byutviklingen, nå vi snakker om utvikling gjennom vern, fremholdt han.

Utbygger Anders Ohm fortalte om eventyret Pedersgata og det han har fått til der sammen med Arkitekt Tor Olav Austigard. Sistnevnte minnet oss på at den indre trehusbyen i Stavanger var bygget uten biler og mente slik burde det bli i framtiden også.

 

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren.

Arkitekt Per Schjelderup snakket vakkert om atmosfære, om lys og om stemning. Et av hans sitater er: ”Arkitektur er mer enn summen av sine enkelte deler. Merverdien gjør at vi befinner oss bedre i noen rom og på noen steder enn andre, og at vi opplever at våre liv kan finne sted der.”

Kulturminnefond Simen Bjørgen snakket om hvem som kan søke og hva der kan søkes om (se presentasjonen), men før det berømmet han lokale utbyggere som satser på kulturminner og gjør en kjempejobb og nevnte spesielt Anne Langeland Espedal og henns firmas satsing i sentrum.

Til slutt slapp Atle Ottesen fra Fredrikstad kommune til. I fjor vant byen Statens pris for attraktiv by. Byens satsing på gratis ferge og handel i sentrum var to viktige momenter for valget av vinner. Fredrikstad har jobbet målbevisst over lenger tid for å styrke sentrum og mange hadde lenge vært imponert over hva kommunen og næringsdrivende har fått til sammen for å skape levende sentrum og gode byområder. Juryen den gang mente andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av Fredrikstad – og det gjorde vi.

Vi elektrifiseres i raskt tempo!

Vi elektrifiseres i en grad det er vanskelig å forestille seg.

– Det kommer som ei kula, sa Lyse Elnetts sjef, Håvard Tamburstuen, og la til at utviklingen går så fort at det er vanskelig å holde følge.

På Grønn frokost fredag 8.11 fikk vi høre om en eksplosiv utvikling i elektrifiseringen under overskriften: Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går? Vi fikk høre om 70 el-ferjene som er bestilt,  el-flyene som snart lander på en flyplass nær deg, el-busser som skal trafikkere bussveien og om eksplosjonen i salg av el-biler.

Hvordan skal vi møte dette enorme behovet for strøm?  Det er ikke bare å øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet. Strømnettet skal selvsagt bygges ut, men all økningen kan ikke tas der. Utbygging tar tid og er meget kostbart, vi må gjøre mye annet parallelt.

Sammen har de laget et konsortium for å finne ut hvordan de kan bedre kan møte elektrifiseringen. Fra venstre Merete Eik, Stavangerregionen Havn, Ingvald Erga, Avinor og Stein Racine Grødem, Forus Næringspark.

Det betyr at vi må finne nye løsninger. Grønn frokost viste at vi er godt i gang. Så godt i gang at ENOVAs Magni Fossbakk til slutt kunne oppsummere med stor optimisme: – Vi har som mål å bidra til at Norge blir et nullutslippssamfunn i 2050. Jeg er overbevist om at vi klarer det, ikke minst når jeg hører om alt som skjer her og alle de gode prosjektene med stor framdrift.

Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett?  Hvordan skal vi produserer egen kraft? Og hvordan utnytte egen kraft best mulig? Tre representanter fra Lyse orienterte om EU prosjektet Invade og om fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen.

ENOVAs Magni Fossbakken (tv) oppsummerte optimistisk.

Kulturminner til glede og forargelse

Kulturminner har stor betydning for byens atmosfære og identitet, men det er krevende å ta vare på kulturarven og samtidig bygge nytt og transformere. Grønn by inviterer til Grønn aftens tirsdag 20.11 kl. 18.00, en temakveld og en før-åpning av Ostehusets nye lokaler i det verneverdige Norges Bank-bygget.

Der skal vi forsøke å belyse hvordan en kan transformere bygg og områder raskere og balansere økonomisk bærekraft med bevaring av kulturminnene?

Kompleksiteten er ofte høy i byområder hvor både kulturminner og utvikling skal ivaretas. Utbyggerne opplever ofte at det tar ekstra lang tid og blir ekstra dyrt når det skal tas hensyn til kulturminneverdier. Vi tror at med bedre kommunikasjon mellom kulturminneforvaltning, planmyndigheter og utbyggere, kan en finne bedre og raskere løsninger.

Grønn Aftens skal være en møteplass for dem som forvalter regelverket og dem som utvikler og eier kulturminner og bymiljø. Vi ønsker å belyse hvilke virkemidler som finnes for å lage bedre løsninger og prosesser. Samtidig blir denne kvelden også en føråpning av Ostehuset som etablerer seg i Norges Bank bygget.

Program og påmelding her.