Boligparkens fortreffeligheter
Det å bo i en park har mange fordeler, og flere av disse ble påpekt og understreket som viktige fremtidskvaliteter på fullstappet Grønn frokost hos Selvåg Gartneri i slutten av november.
Temaet for den Grønne frokosten var ”Utearealer og gode boligmiljø”.
To vellykkede og prisbelønte eksempler på boligparker og parkglede som fungerer for mange beboere ble vist frem av Rainer Stange, partner og grunnlegger i Dronninga Landskap.
– Det er mange lekeplasser som ikke fungerer, og før ble barn sendt ut for å leke og fant selv på ting å gjøre, påpekte Stange, som selv bor i leilighet med små effektive og deilige uterom. Han mintes egen barndom langs en bekk i Vestfold, og bruker det som modell for mange av sine oppdrag.
Stange delte erfaringer om leilighetsblokken Ullevål Tårn i Oslo, som er bygget med 32 leiligheter og omgivelser som fungerer som en park. Rundt bygget er det grønt og naturlige trær som stelles pent. Samtidig er det lagt til rette for vann, med fordrøyning av vann i en hyggelig dam som er tilpasset tomten.
Groruddalen har også blitt fornyet med et prosjekt som Stange og hans selskap har ledet. Det er Bjerkedalen Park som vant Oslo bys arkitekturpris 2015.
– Det vi fant i Groruddalen var en kastrert park der bekken var borte. I prosjektet åpnet vi opp for bekken igjen og skapte en ny dal med turveier, broer, naturlige lekeplasser som tiltrekker barn, møteplasser og idrettsområde. Alt innen nærhet for de mange beboerne. Tilbakemeldingene har vært svært positive, folk sier at livet har totalt endret seg til det bedre, sier Stange.
Innfallsvinkelen for Kjetil Dybvig, landskapsdesigner i Prosjektil, er tilsvarende men annerledes. NAMATAKATO er hans mantra. Det er dette man må huske på når man skaper uterom for folk nå. – Vi trenger uteområder som inviterer til den gode samtalen, sier Dybvig, og peker på at det er unorsk å møtes og snakke sammen, men et godt uteområde kan bidra til det.
– NA for natur, MA for mat, TA for tak, KA for kapital og verdier, TO for toaletter. Det er disse faktorene som utgjør et vellykket uteområde. Jeg vil at arkitekter som planlegger boliger også må få skape lekehytter og fellesområder slik at det blir helhet, sier Dybvig.
Uteområdet er ”tredjeplassen” for folk, der hjem og jobb har de to første plassene. Tredjeplassen må inn i et uteområde, der foodtrucken kommer innom, der man kan lage mat sammen, der sanitærfasilitetene funker og der det er tak over hodet.
– Vi driver med alt innendørs, fotball, håndball, skøyter og trampoliner. Frilek må også komme innendørs og vi må fornye både lekeplasser og uteområder, sier han som også vil ha boligparker og bolighager.
Både Cato Østerhus i Øster Hus og hageentusiast og journalist Margunn Ueland støttet disse tankene.
– Vi må gå bort fra lekeplasser og heller til områder for lek og rekreasjon. Folk må få et eierskap til disse områdene, sier Østerhus.
Ueland viser til at hagen er et sted man kan søke til når man trenger distraksjon og glede. Vi vil jo at barna våre skal ut på lekeplassen når de skal skifte omgivelser og få bruke energi.
– Men hvem er det som setter seg i en sandkasse når livet butter, spør hun retorisk til god humring i salen. – Svaret er en hage og litt jord på fingrene, sier Ueland.
