Ingen byer er ferdig bygget
Det sa Sverre Landmark, markedsdirektør i Aspelin Ramm, ansvarlig for det prisbelønte Vulkanområdet i Oslo under Grønn Aftens i Stavanger. Han snakket om hvordan Aspelin Ramm tenkte og jobbet med hvordan de ville foredle og fornye Vulkanområdet i Oslo.
– Ingen byer er ferdig bygget, selv om de har gamle kvartaler slik som Kvadraturen er i Oslo. Vi har morsomme oppgaver, og har man penger nok kan man bygge et nytt mønsterbygg ala Operaen. Men det som er virkelig vanskelig er å skape byer som lever og som har økt attraktivitet, sier Landmark.
– Det vi skal bygge nå idag skal reguleres til verning om 20 år eller fredes om 100 år. Det offentlige bygger skoler og kirker og museer, mens private bygg er en Mathall, et Astrup Fearnly museet eller et hotell. Jeg mener at offentlige må begynne å tenke som en eiendomsutvikler og eiendomsutviklere må begynne å tenke som en offentlig aktør.
Utfordringen gikk ut til en fullstappet sal på veteranskipet Sandnes, der både private og offentlige utviklere deltok på Grønn Aftens. Landmark drog også frem eksempelet med Doga, arkitekturmuseet i Oslo, som var en gammel trafostasjon.
– I transformasjonen har vi tatt vare på det gamle så mye som mulig, vegger og deler av det originale. Byggets ”levde liv” er med, alle endringene som har skjedd. – Noe av dette er magien når man kommer inn og får den umiddelbare historien til bygget gjennom årene, sier Landmark.
Aspelin Ramm står også for transformasjonen av et gammelt kontorbygg på Økern som var tegnet av Erling Viksjø (som også stod bak regjeringskvartalet). – Det er en stor ”betongkloss” i Økernkrysset i Oslo. Bygget var en hodepine å løse. Etter hvert kom ideen om å gjøre bygget til et hotell, så alle de små cellekontorene ble til hotellrom.
– Det morsomme med et hotell er at det kommer mange mennesker inn der, hver dag, som ikke har vært der før. 75.000 besøker hotellet per år. Så endret bruk er en ekstremt god strategi, ved å ta vare på byggets originale kvaliteter med relieffer av Odd Tandberg og teakdetaljer og dele med flere, sier Landmark.
Vulkaneiendommen ligger nesten alltid i skygge ved Akerselva, og Aspelin Ramm kjøpte bygget i 2004. Området var utilgjengelig og isolert.
Da bestemte vi oss for å lage en liten by i byen, med masse ulike funksjoner i området. Vi begynte med tomten, historiene og sporene etter fortiden, for å se hva vi hadde. Det har vært mølle fra år 1000 og gruvedrift på 1100-tallet, mange ulike industrier har holdt til der. Ved å rive deler av bygget fikk vi åpnet opp for en ny bro over elven og å lage en ny passasje som gir mer rom.
Landmark viser til at store deler av taket er beholdt for å vise at dette er en bygning som har levd, taket er rynkene til dette gamle bygget. Aspelin Ramm har en ja-kultur, og sa ja da en svensk birøkter – dukket opp midt i prosessen og ville realisere et bikubeprosjekt på taket mellom Dansens Hus og Mathallen.
– Verdien av at vi sa ja der, er så stor at den ikke kan regnes i penger. Det er en av X-faktorene med Vulkan, som trekker folk fra hele verden. Identitet er mye større enn vi noen gang kan forstå, mener Landmark.
– Transformasjon, verdiskapning og lønnsomhet er sentralt. Det vi gjorde på Vulkan var å konsentrere oss om fire områder: kultur, undervisning, mat og idrett. Vi sørget for at det er ulike grupper og interesser i området – som er sammensatt. Det er litt av cluet for at det nå er liv i området, nesten døgnet rundt.
