Sirkulær økonomi i byggeprosjekter – et godt klimatiltak!

Den 19. januar hadde vi et spennende og populært webinar om sirkulær økonomi i byggeprosjekter. Materialer er hvoedårsaken for store klimagassutslipp fra bygg- og anleggsbransjen. Over 50 prosent av klimagassutslippene i et byggs livsløp skjer allerede ved produksjon og transport av materialer til prosjektet.

I webinaret så vi på hvorvidt sirkulære bygg er løsningen. Vi diskuterte hva sirkulære materialvalg betyr og hvilke barrierer og utfordringer vi står ovenfor. Innledningsvis holdt Anne Solgaard fra Grønn byggallianse et godt åpningsinnlegg hvor hun forklarte hva et sirkulært bygg er og hvordan de bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Deretter holdt Heather Bergsland fra Veni og Tone Espedal Walskaar fra Faber bygg et innlegget «Fra kirke til høyhus, Barrierer og muligheter». Her fortalte de om det spennende prosjektet i Knud Holms Gate 8 hvor det blir sett på muligheten til å bruke sirkulære materialer, blant annet fra Misjonskirken som skal rives.

Avslutningsvis fortalte Anne Sigrid Norbdy fra Asplan Viak om deres erfaringer fra KA13 som er et fullskala ombruksprosjekt i Oslo. Et veldig spennende prosjekt som vi kan dra mye lærdom fra. Vi fikk mange gode spørsmål og hadde en god diskusjon mot slutten av webinaret. Tusen takk til alle engasjerte innledere og deltakere!

Grønn by vil fortsette å jobbe med sirkulær økonomi i tiden som kommer.

Fra Bergsland og Walskaar sin presentasjon om K8-prosjektet.
Fra presentasjonen til Nordby om KA13-prosjektet.

Hva har vi lært av koronapandemien?

Den 17. desember hadde vi vårt aller siste webinar i 2020, denne gangen i samarbeid med Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger.

De arrangerer årlig et åpent masterkurs med tittelen «Ideas and technologies for Sustainable Cities». Innenfor dette kurset fokuserer de på ulike temaer som prognoser, etikk, kilmaendringer, fornybar energi og notopia. Dette året har COVID-19 vært det overordnede temaet.

i grupper med totalt 45 studenter har blitt utfordret til å se nærmere på hva vi har lært av COVID-19 og hva vi kan ta med oss inn i fremtiden? Hvordan kan det vi har lært forbedre samfunnet og miljøet?

Professor Harald Nils Røstvik og førsteamanuensis Tegg Westbrook presenterte det overordnede innholdet i kurset og tre grupper med studenter presenterte resultatene av arbeidet sitt. De kunne vise til spennende resultater innen klimaendringer, mobilitet og hvordan mennesker bor. Webinaret skapte mye engasjement blant de fremmøtte og det var en god spørsmålsrunde på slutten. Det blir spennende å se om noen av studentenes prediksjoner slår an, spesielt interessant med tanke på klimautslipp og transport.

I etterkant av kurset har det blitt samlet sammen en rapport hvor man kan se det samlede resultatet fra hele kurset. Den kan lastes ned HER.

Grønn by ønsker alle våre samarbeidspartnere en riktig god jul, vi sees til nye, spennende aktiviteter i 2021.

Forsiden til rapporten fra kurset.

Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?

Grønn by, Naturvernforbundet og Klimapartnere Rogaland arrangerte 29. oktober konferansen «Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?». Konsekvensene av omstilling fra olje- og gassproduksjon, samtidig som vi klarer å opprettholde økonomisk vekst, rettferdig fordeling og lav arbeidsledighet, ble diskutert.

Ådne Cappelen fra SSB la fram en rapport som  er en studie av hva som kan være de økonomiske effektene av en raskere nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet enn dersom dagens oljepolitikk fortsetter. Konsekvensene av to alternative grep utredes. I det første alternativet stoppes tildelingen av nye letearealer og oljeselskapene får bare videreføre feltene de i dag har i drift pluss at det tillates utvikling av felt som er tildelt innen utgangen av 2021.

I det andre alternativet kombineres reduksjon i nye leteområder med skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver til å utnytte allerede tildelte områder for petroleumsvirksomhet. I dette tilfellet reduseres aktiviteten på norsk sokkel både tidligere og i langt større grad enn i det første alternativet.  Det siste alternativet har de største økonomiske konsekvensene, men fram mot 2025  faller BNP i Fastlands-Norge med om lag 1,5 prosent sammenliknet med referansebanen, noe som tilsvarer omtrent den normale veksten i fastlandsøkonomien fra et år til det neste. Reallønna faller også mer, og på lang sikt er nedgangen en prosent. Ådne Cappelen mente at det var en avgjørende forutsetning for å lykkes med grønn omstilling at iallfall noen av de oljeproduserende landene ble enige om en felles nedtrapping av petroleumsindustrien.

Daglig leder i Grønn by, Elin Schanche, bidro som konfransier under konferansen.

Grønn omstilling

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, tok i sitt innlegg opp at det vil være krevende å opprettholde økonomisk vekst og samme høye produktivitet med en utfasing av olje- og gassproduksjonen. Høye lønnskostnader er en av de største utfordringene knyttet til omstilling. Holdninger, politikkutforming, overordna strategi og utvikling av ny kompetanse er avgjørende for å få til en omstilling.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, og Odd Kristian Reme, pensjonert dialogprest og tidligere Arbeiderpartipolitiker, snakket om hva en grønn og rettferdig omstilling innebærer og hva som må til for at omstillingen fra petroleumsvirksomhet til grønn næringsvirksomhet virkelig skal være rettferdig.

Det ble også tatt opp hva som skal til for å lykkes med grønne, bærekraftige næringer og skape grønne arbeidsplasser og hvordan kan folk i ulike deler av samfunnet, organisasjoner, næringsliv, leverandørindustri og det offentlige jobbe sammen for å fremme en omstilling. Innlederne her var Tone Grindland, regiondirektør i NHO, Chrsitian Nærheim fra Klimapartner og Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn.

Omstilling til en mer bærekraftig oppdrettsnæring var også et av temaene på konferansen. Tor Magne Madsen, salg- og prosjektleder i FishGLOBE, fortalte om hvordan de gjennom et lukket anlegg i sjø kan bidra til en miljøvennlig oppdrettsnæring. Det er imidlertid en del utfordringer knyttet til regulatoriske forhold og konsesjoner for at en skal lykkes med denne teknologien. Trygve Berg Lea, bærekraftsjef i Skretting Nutreco, fortalte om bedriftens satsing på bærekraftige alternativer til fiskefor, hva er framtidas fiskefor og hva skal til for at flere tar det i bruk? Kjetil Nilsen, styremedlem Naturvernforbundet i Rogaland, var opptatt av at havbruksnæringen har et stort potensiale til å bli mer miljøvennlige.

Innen fornybar energi er det stort potensiale for grønn næringsutvikling. Innlederne Ellinor Meling fra Soleenergiklyngen, Ronny Fiuren fra Forus Næringspark og Svein Kvernstuen, grunder i Beyonder svarte ut hvilket  potensial fornybarn energi har i i Norge og hvordan kan vi best utløse dette potensialet. De var også opptatt av hvilke rammebetingelser som må på plass for å kunne utvikle industri knyttet til fornybar energi.

Etter hver sesjon var det flere paneldebatter hvor både innledere og andre inviterte deltok.

Rektor på UiS, Klaus Mohn, snakket om økonomisk vekst og omstilling.

-Trenger prosjekter som Elnett21

Olje- og energiminister Tina Bru berømmer pilotprosjektet Elnett21. – Det skjer store omstillinger i samfunnet, og vi trenger aktører som går foran og ser nye muligheter slik dere gjør, sa olje- og energiministeren.

Det er Avinor, Stavangerregionen Havn, Forus Næringspark, Smartly og Lyse Elnett som samarbeider i det store pilotprosjektet. I Elnett21 skal det testes ut hvordan forbruk av strøm til skip, fly, busser og biler kan styres og fungere sammen med lokal produksjon uten å bygge ut strømnettet i så stor grad som elektrifisering ellers kan medføre. Prosjektet ser på nye forretningsmodeller som trengs for å lykkes.

– Jeg er imponert over det dere har fått til når det gjelder å se på framtidens energisystemer for å sikre at vi har nok strøm. Dere jobber også sammen på tvers av sektorer, sa olje- og energiminister Tina Bru i sitt innlegg under dialogmøte med Elnett21 som Grønn By var vertskap for den 23. oktober.

Behov øker raskt

Lyse Elnett opplever en stor etterspørsel etter strøm. Der det tidligere ble etterspurt kW blir det nå etterspurt MW. 1 MW tilsvarer behovet til 200 boliger eller 100.000 LED-lys på 10 watt hver. Ett ladepunkt for elfly tilsvarer eksempelvis 2,5 MW, mens hurtiglading av ferger og hurtigbåter på Fiskepiren i Stavanger har estimert behov på 8 MW.

– Vi opplever at utviklingen går veldig raskt. Vi har strømnett over alt, men vi har ikke kapasitet til store tilknytninger overalt. I dag består vår verktøykasse av å bygge nytt strømnett, og vi har behov for nye verktøy. Vi ønsker å utforske nye løsninger, høre hva markedsaktører tenker og gjerne også utfordre deler av reguleringen, sa administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett.
Olje og energiministeren oppfordrer prosjektet til å være mest mulig konkret når det pekes på behov for nye verktøy i verktøykassen.
Tina Bru fikk høre om behovene som oppstår når transportsektoren går over til å bruke mer strøm de nærmeste årene.

– Flyplassen, havnen og næringsområdet kan sees på ikke bare som knutepunkt for logistikk, men også som energiknutepunkt. Vi vet når fly kommer, hvilke skip som legger til kai og ser på hvordan vi kan utnytte eksisterende nett best mulig gjennom for eksempel varsling av når det er behov for strøm de ulike stedene, forteller Ingvald Erga i Avinor.

Olje- og energiminister Tina Bru møtte Elnett21.

Nye forretningsmodeller

På møte ble det presentert tre mulige forretningsmodeller. Den ene er kalt sesongbasert kapasitetsavtale og innebærer at bruk av strøm kobles ut automatisk når forbruket i et geografisk område går over et gitt nivå. Kunde får i den modellen betalt for å ikke bruke strøm.

En annen modell er kalt effektdeling og innebærer en samhandling mellom store aktører som har behov for mye strøm. I denne modellen vil de to aktørene dele på en maksimal grense for hvor mye strøm de to bruker samtidig, og så vil de koordinere seg imellom når de bruker hvor mye strøm.

Den tredje mulige modellen er kalt kortreist strøm og handler om at det er bra å forbruke produsert strøm så nært som mulig. Altså salg av produsert strøm til eksempelvis nabobygg.

Olje- og energiminister Tina Bru sier det ikke er tvil om at kraftforbruket vil øke framover, og at elektrifisering er et av de beste tiltakene for å få ned utslipp. Det gir muligheter for etablering av ny industri. – Sammen skal vi fortsette å utvikle Norge som energinasjon. Mye er i endring og Norge skal ta en lederrolle i det, sa Tina Bru.

For mer informasjon om prosjektet se www.elnett21.no.

Paneldebatt: (f.v) Wenche Torvund og Ingvald Erga i Avinor, Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett, Trond Furenes i Smartly, olje- og energiminister Tina Bru, Ronny Fiuren i Forus Næringspark og Åsta Vaaland Veen i Stavangerregionen havn.

Spennende webinar om fleksibel energi i morgendagens nabolag.

Den 29. september holdt vi et spennende webinar i samarbeid med Asplan Viak og Lyse Neo om fleksibel energi i morgendagens nabolag.

Morgendagens nabolag har fleksible energiløsninger som kombinerer ulike teknologier og energiformer. Målet er å lage bærekraftige energiløsninger med lave klimautslipp. Grunnvarme og fjernvarme er viktige brikker i fremtidens grønne puslespill. Det er slik vi skaper de gode løsningene for nabolaget og energisystemet som helhet.

Over 40 deltakere lyttet til spennende presentasjoner rundt dette emnet. Vi lærte at det finnes gode muligheter for en videreutvikling av fleksible energiløsninger i vår region.

Spennende Grønn frokost om BREEAM Community.

Onsdag den 2. september arrangerte Grønn by, 2020park og Advansia Grønn frokost om BREEAM Community sertifisering med 72 tilhørere til stedet. Dette var vårt første fysiske arrangement etter korona, men med godt smittevern og god avstand lot det seg gjøre. Forusparken er det første området i landet som har fått BREEAM Community sertifisering og dermed var arbeidet med denne et pionerarbeid. Det var veldig spennende å høre alle innfallsvinklene til arbeidet. Presentasjonene kan du laste ned nederst på siden.

Administrerende direktør i 2020park, Monica Runestad, åpnet frokosten med å snakke om hva som var deres motivasjon bak å satse på sertifiseringen. For 2020park var sertifiseringen viktig for å skille seg ut, vise at miljø er høyt prioritert og i fokus samt at det viser at de tenker langsiktig.

Deretter tok Ida Kristine Buraas fra Golder over. Hun gikk nærmere inn på hva som skiller de ulike typene BREEAM sertifisering fra hverandre og hva som er unikt for BREEAM Community sertifiseringen. Buraas vektla viktigheten av å starte prosessen tidlig og hvordan man kan bruke BREEAM Community som et verktøy.

Monica Runestad og Elin Schanche

Arkitekt, planarbeid og prosjektledelse

Simon Krohn-Hansen fra Dark arkitekter fortalte om de overordnede føringene som lå til grunn for å utvikle 2020park og hvordan de har tenkt for å lage området til et sted hvor alle vil trives. Han vektla spesielt viktigheten av naturlige møtesteder eller torg og åpne utadvendte fasader. Dette er viktig for trivsel i området!

Martin Lillesand fra Prosjektil fortalte om BREEAM Community sin rolle i planprosessen. En interessant presentasjon som viser hvordan planleggeren kan bruke BREEAM Community som verktøy for en god plan og prosess. Han fremhever at BREEAM bidrar til en større grad av samarbeid på tvers av faggrupper der de ulike gruppene blir bedre kjent med hverandres utfordringer. Det viser seg at selv om planleggingsprosessen kanskje blir dyrere enn vanlig, så tas det igjen senere i prosessen ved at planleggingen har vært bedre og en unngår uforutsette utfordringer og får færre konflikter.

Avslutningsvis rundet Dinah Laland fra Advansia av med å særlige snakke om de ulike innovasjonene som har blitt benyttet i Forusparken hvor det ble oppnådd 4 poeng av maksimalt 7 i sertifiseringen. I prosjektet var innovasjonene elektromagnetiske felt, batteriteknologi og smartnett, adaptive lighting og mobile roboter.

I etterkant av foredragene ble det en god runde med spørsmål og innspill fra salen. Takk til alle fremmøtte!

Simon Krohn-Hansen fra Dark arkitekter
Dinah Laland fra Advansia.