Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?

Grønn by, Naturvernforbundet og Klimapartnere Rogaland arrangerte 29. oktober konferansen «Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?». Konsekvensene av omstilling fra olje- og gassproduksjon, samtidig som vi klarer å opprettholde økonomisk vekst, rettferdig fordeling og lav arbeidsledighet, ble diskutert.

Ådne Cappelen fra SSB la fram en rapport som  er en studie av hva som kan være de økonomiske effektene av en raskere nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet enn dersom dagens oljepolitikk fortsetter. Konsekvensene av to alternative grep utredes. I det første alternativet stoppes tildelingen av nye letearealer og oljeselskapene får bare videreføre feltene de i dag har i drift pluss at det tillates utvikling av felt som er tildelt innen utgangen av 2021.

I det andre alternativet kombineres reduksjon i nye leteområder med skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver til å utnytte allerede tildelte områder for petroleumsvirksomhet. I dette tilfellet reduseres aktiviteten på norsk sokkel både tidligere og i langt større grad enn i det første alternativet.  Det siste alternativet har de største økonomiske konsekvensene, men fram mot 2025  faller BNP i Fastlands-Norge med om lag 1,5 prosent sammenliknet med referansebanen, noe som tilsvarer omtrent den normale veksten i fastlandsøkonomien fra et år til det neste. Reallønna faller også mer, og på lang sikt er nedgangen en prosent. Ådne Cappelen mente at det var en avgjørende forutsetning for å lykkes med grønn omstilling at iallfall noen av de oljeproduserende landene ble enige om en felles nedtrapping av petroleumsindustrien.

Daglig leder i Grønn by, Elin Schanche, bidro som konfransier under konferansen.

Grønn omstilling

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, tok i sitt innlegg opp at det vil være krevende å opprettholde økonomisk vekst og samme høye produktivitet med en utfasing av olje- og gassproduksjonen. Høye lønnskostnader er en av de største utfordringene knyttet til omstilling. Holdninger, politikkutforming, overordna strategi og utvikling av ny kompetanse er avgjørende for å få til en omstilling.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, og Odd Kristian Reme, pensjonert dialogprest og tidligere Arbeiderpartipolitiker, snakket om hva en grønn og rettferdig omstilling innebærer og hva som må til for at omstillingen fra petroleumsvirksomhet til grønn næringsvirksomhet virkelig skal være rettferdig.

Det ble også tatt opp hva som skal til for å lykkes med grønne, bærekraftige næringer og skape grønne arbeidsplasser og hvordan kan folk i ulike deler av samfunnet, organisasjoner, næringsliv, leverandørindustri og det offentlige jobbe sammen for å fremme en omstilling. Innlederne her var Tone Grindland, regiondirektør i NHO, Chrsitian Nærheim fra Klimapartner og Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn.

Omstilling til en mer bærekraftig oppdrettsnæring var også et av temaene på konferansen. Tor Magne Madsen, salg- og prosjektleder i FishGLOBE, fortalte om hvordan de gjennom et lukket anlegg i sjø kan bidra til en miljøvennlig oppdrettsnæring. Det er imidlertid en del utfordringer knyttet til regulatoriske forhold og konsesjoner for at en skal lykkes med denne teknologien. Trygve Berg Lea, bærekraftsjef i Skretting Nutreco, fortalte om bedriftens satsing på bærekraftige alternativer til fiskefor, hva er framtidas fiskefor og hva skal til for at flere tar det i bruk? Kjetil Nilsen, styremedlem Naturvernforbundet i Rogaland, var opptatt av at havbruksnæringen har et stort potensiale til å bli mer miljøvennlige.

Innen fornybar energi er det stort potensiale for grønn næringsutvikling. Innlederne Ellinor Meling fra Soleenergiklyngen, Ronny Fiuren fra Forus Næringspark og Svein Kvernstuen, grunder i Beyonder svarte ut hvilket  potensial fornybarn energi har i i Norge og hvordan kan vi best utløse dette potensialet. De var også opptatt av hvilke rammebetingelser som må på plass for å kunne utvikle industri knyttet til fornybar energi.

Etter hver sesjon var det flere paneldebatter hvor både innledere og andre inviterte deltok.

Rektor på UiS, Klaus Mohn, snakket om økonomisk vekst og omstilling.

-Trenger prosjekter som Elnett21

Olje- og energiminister Tina Bru berømmer pilotprosjektet Elnett21. – Det skjer store omstillinger i samfunnet, og vi trenger aktører som går foran og ser nye muligheter slik dere gjør, sa olje- og energiministeren.

Det er Avinor, Stavangerregionen Havn, Forus Næringspark, Smartly og Lyse Elnett som samarbeider i det store pilotprosjektet. I Elnett21 skal det testes ut hvordan forbruk av strøm til skip, fly, busser og biler kan styres og fungere sammen med lokal produksjon uten å bygge ut strømnettet i så stor grad som elektrifisering ellers kan medføre. Prosjektet ser på nye forretningsmodeller som trengs for å lykkes.

– Jeg er imponert over det dere har fått til når det gjelder å se på framtidens energisystemer for å sikre at vi har nok strøm. Dere jobber også sammen på tvers av sektorer, sa olje- og energiminister Tina Bru i sitt innlegg under dialogmøte med Elnett21 som Grønn By var vertskap for den 23. oktober.

Behov øker raskt

Lyse Elnett opplever en stor etterspørsel etter strøm. Der det tidligere ble etterspurt kW blir det nå etterspurt MW. 1 MW tilsvarer behovet til 200 boliger eller 100.000 LED-lys på 10 watt hver. Ett ladepunkt for elfly tilsvarer eksempelvis 2,5 MW, mens hurtiglading av ferger og hurtigbåter på Fiskepiren i Stavanger har estimert behov på 8 MW.

– Vi opplever at utviklingen går veldig raskt. Vi har strømnett over alt, men vi har ikke kapasitet til store tilknytninger overalt. I dag består vår verktøykasse av å bygge nytt strømnett, og vi har behov for nye verktøy. Vi ønsker å utforske nye løsninger, høre hva markedsaktører tenker og gjerne også utfordre deler av reguleringen, sa administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett.
Olje og energiministeren oppfordrer prosjektet til å være mest mulig konkret når det pekes på behov for nye verktøy i verktøykassen.
Tina Bru fikk høre om behovene som oppstår når transportsektoren går over til å bruke mer strøm de nærmeste årene.

– Flyplassen, havnen og næringsområdet kan sees på ikke bare som knutepunkt for logistikk, men også som energiknutepunkt. Vi vet når fly kommer, hvilke skip som legger til kai og ser på hvordan vi kan utnytte eksisterende nett best mulig gjennom for eksempel varsling av når det er behov for strøm de ulike stedene, forteller Ingvald Erga i Avinor.

Olje- og energiminister Tina Bru møtte Elnett21.

Nye forretningsmodeller

På møte ble det presentert tre mulige forretningsmodeller. Den ene er kalt sesongbasert kapasitetsavtale og innebærer at bruk av strøm kobles ut automatisk når forbruket i et geografisk område går over et gitt nivå. Kunde får i den modellen betalt for å ikke bruke strøm.

En annen modell er kalt effektdeling og innebærer en samhandling mellom store aktører som har behov for mye strøm. I denne modellen vil de to aktørene dele på en maksimal grense for hvor mye strøm de to bruker samtidig, og så vil de koordinere seg imellom når de bruker hvor mye strøm.

Den tredje mulige modellen er kalt kortreist strøm og handler om at det er bra å forbruke produsert strøm så nært som mulig. Altså salg av produsert strøm til eksempelvis nabobygg.

Olje- og energiminister Tina Bru sier det ikke er tvil om at kraftforbruket vil øke framover, og at elektrifisering er et av de beste tiltakene for å få ned utslipp. Det gir muligheter for etablering av ny industri. – Sammen skal vi fortsette å utvikle Norge som energinasjon. Mye er i endring og Norge skal ta en lederrolle i det, sa Tina Bru.

For mer informasjon om prosjektet se www.elnett21.no.

Paneldebatt: (f.v) Wenche Torvund og Ingvald Erga i Avinor, Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett, Trond Furenes i Smartly, olje- og energiminister Tina Bru, Ronny Fiuren i Forus Næringspark og Åsta Vaaland Veen i Stavangerregionen havn.

Spennende webinar om fleksibel energi i morgendagens nabolag.

Den 29. september holdt vi et spennende webinar i samarbeid med Asplan Viak og Lyse Neo om fleksibel energi i morgendagens nabolag.

Morgendagens nabolag har fleksible energiløsninger som kombinerer ulike teknologier og energiformer. Målet er å lage bærekraftige energiløsninger med lave klimautslipp. Grunnvarme og fjernvarme er viktige brikker i fremtidens grønne puslespill. Det er slik vi skaper de gode løsningene for nabolaget og energisystemet som helhet.

Over 40 deltakere lyttet til spennende presentasjoner rundt dette emnet. Vi lærte at det finnes gode muligheter for en videreutvikling av fleksible energiløsninger i vår region.

Spennende Grønn frokost om BREEAM Community.

Onsdag den 2. september arrangerte Grønn by, 2020park og Advansia Grønn frokost om BREEAM Community sertifisering med 72 tilhørere til stedet. Dette var vårt første fysiske arrangement etter korona, men med godt smittevern og god avstand lot det seg gjøre. Forusparken er det første området i landet som har fått BREEAM Community sertifisering og dermed var arbeidet med denne et pionerarbeid. Det var veldig spennende å høre alle innfallsvinklene til arbeidet. Presentasjonene kan du laste ned nederst på siden.

Administrerende direktør i 2020park, Monica Runestad, åpnet frokosten med å snakke om hva som var deres motivasjon bak å satse på sertifiseringen. For 2020park var sertifiseringen viktig for å skille seg ut, vise at miljø er høyt prioritert og i fokus samt at det viser at de tenker langsiktig.

Deretter tok Ida Kristine Buraas fra Golder over. Hun gikk nærmere inn på hva som skiller de ulike typene BREEAM sertifisering fra hverandre og hva som er unikt for BREEAM Community sertifiseringen. Buraas vektla viktigheten av å starte prosessen tidlig og hvordan man kan bruke BREEAM Community som et verktøy.

Monica Runestad og Elin Schanche

Arkitekt, planarbeid og prosjektledelse

Simon Krohn-Hansen fra Dark arkitekter fortalte om de overordnede føringene som lå til grunn for å utvikle 2020park og hvordan de har tenkt for å lage området til et sted hvor alle vil trives. Han vektla spesielt viktigheten av naturlige møtesteder eller torg og åpne utadvendte fasader. Dette er viktig for trivsel i området!

Martin Lillesand fra Prosjektil fortalte om BREEAM Community sin rolle i planprosessen. En interessant presentasjon som viser hvordan planleggeren kan bruke BREEAM Community som verktøy for en god plan og prosess. Han fremhever at BREEAM bidrar til en større grad av samarbeid på tvers av faggrupper der de ulike gruppene blir bedre kjent med hverandres utfordringer. Det viser seg at selv om planleggingsprosessen kanskje blir dyrere enn vanlig, så tas det igjen senere i prosessen ved at planleggingen har vært bedre og en unngår uforutsette utfordringer og får færre konflikter.

Avslutningsvis rundet Dinah Laland fra Advansia av med å særlige snakke om de ulike innovasjonene som har blitt benyttet i Forusparken hvor det ble oppnådd 4 poeng av maksimalt 7 i sertifiseringen. I prosjektet var innovasjonene elektromagnetiske felt, batteriteknologi og smartnett, adaptive lighting og mobile roboter.

I etterkant av foredragene ble det en god runde med spørsmål og innspill fra salen. Takk til alle fremmøtte!

Simon Krohn-Hansen fra Dark arkitekter
Dinah Laland fra Advansia.

Vi digitaliserer våre seminarer under koronakrisen

Hverdagen vår har den siste måneden blitt snudd på hodet og det er lenge til vi i Grønn By igjen kan invitere til grønne frokoster, seminarer og kurs hvor vi alle møtes. Derfor har vi besluttet at vi skal ha jevnlige webinarer om dagsaktuelle tema i stedet. Det håper vi dere setter pris på!

Webinarene har vi organisert i samarbeid med dyktige forskere på UiS, men det vil også bli aktuelt å ta inn andre foredragsholdere i tiden som kommer.

Nå kan du delta på Grønn By sine webinarer fra ditt hjemmekontor. (Foto Simon Abrams på Unsplash)

Hvordan endrer koronakrisen samfunnet vårt?

Vårt første webinar fant sted den 2. april og omhandlet hvordan koronakrisen endrer samfunnet vårt. Vi tok for oss tre ulike aspekter av dette. Professor Kolbjørn Kallesten Brønnick holdt et spennende innlegg om fryktstyrt politikk og adferden til enkeltindivider. Videre snakket professor og prorektor Rune Dalh Fitjar om hva pandemien betyr for globalisering, by versus land og vår utveksling av ideer og kunnskap. Professor Ragnar Tveterås tok opp pandemiens økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt med fokus på vår region. Selv om situasjonen vi står over er alvorlig så inspirerer den også til endring og utvikling av nye tjenester. Vi vil ta en statusoppdaring med de tre forskerne om noen uker for å høre om deres syn på effektene har koronakrisen har endret seg siden 2. april.

Professor og prorektor Rune Dahl Fitjar, daglig leder i Grønn By Elin Schanche, professor Ragnar Tveterås og professor Kolbjørn Kallesten Brønnick.

Ledelse og kommunikasjon i koronatider?

Den 16. april hadde vi vårt andre webinar som omhandlet ledelse og kommunikasjon. Med oss hadde vi professor Rune Todnem By fra Handelshøgskolen ved UiS. Han snakket om hva som er god ledelse i koronatider, hvordan ledere bør ta avgjørelser og hva vi bør forvente av våre ledere. Etter hans innlegg så vi en snutt fra en av regjeringens pressekonferanser. Denne dannet utgangspunktet for førsteamanuensis Kristin Sørung Scharffscher sitt innlegg om hvordan et budskap om koronatiltak kan tolkes ulikt basert på vår risikovurdering og hvor i samfunnet vi befinner oss. Veldig interessant!

Førsteamanuensis Kristin Sørung Scharffscher og professor Rune Todnem By. Begge fra Universitetet i Stavanger.

Studietur til Århus 8-10. mars 2020

Årets studietur har gått til Århus hvor vi hadde med oss en delegasjon på 32 stk fra flere av våre partnere, politikere og administrativt personell fra kommunene og fylkeskommunen. Etter en frisk overfart med Fjordline var vi klar for å besøke Århus rådhus mandags morgen og høre formann for Teknikk- og miljøutvalget, Keld Hvaldsø, fortelle om hvordan kommunen arbeider for bærekraftig utvikling. Vi fikk vite at Århus er en kommune i stor vekst med en tilflytning på ca 5000 innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5% årlig. De arbeider aktivt for at innbyggerne skal velge miljøvennlige fremkomstmidler, med særlig fokus på sykling og leier derfor ut elsykler til flere innbyggere for å motivere til atferdsendring. Kanskje noe som er til inspirasjon for regionen vår?

Århus har et mål om å være CO2-nøytrale til 2030 og har iverksatt en rekke tiltak for å imøtekomme dette. På DOKK1 fikk vi en god innføring i Århus kommune sin klimaplan og deres reise mot en bærekraftig by av Stine Sparrewath fra Klima & Grøn Omstilling. De ønsker å sørge for at byen ikke bare er bærekraftig, men at den også er «liveable».  Det har foregått en storstilt omstilling av energikildene kommunen bruker til grønnere energikilder. Dette har gitt et energisystem som er grønnere men mer komplisert er tidligere.

Kommunen bidrar også med rådgivning av innbyggere og bedrifter omkring sirkulær økonomi. En større bevissthet rundt sirkulær økonomi i byggeprosjekter kan spare kommunen for mange utslipp. Det samme gjøres også for industrien ved å gi råd omkring sirkulær økonomi samtidig som man gir råd om effektive og fossilfrie prosesser og utnyttelse av overskuddsvarme.

Delegasjonen samlet i Århus rådhus.

Generationernes hus

Århus kommune er svært opptatt av at et nabolag skal bestå av alle typer mennesker og i alle aldre. Etter besøket på DOKK1 gikk vi videre til Generationernes hus som ligger på Århus Ø. Dette er et prosjekt under oppføring ledet av Erik arkitekter. Prosjektet er nyskapende og satser på «mixed housing» der man bringer ulike generasjoner sammen i en bygning: Barn, unge, eldre, handicappede og familier og med ulik sosial bakgrunn. I bygningen flyter boliger, institusjoner og fellesområder sammen og skaper en helt ny måte å være innbygger på. Under omvisningen i bygget fikk vi vite at det legges opp til ulike grader av deling av fellesarealer, der noen deler kjøkken mens andre boenheter utstyres med et komplett kjøkken. Det er også lagt opp til felles utearealer med muligheter for dyrking av grønnsaker og nyttevekster. Det er mulig å både eie og leie bolig i dette komplekset.

Beboernes hus

Etter besøket på Generationernes hus gikk turen videre til Beboernes hus i Ø-gaderne. Denne nydelige bydelen består av lave hus bygget på 1800-tallet og er en tidligere arbeiderbydel. Nå er det en grønn bydel med blant annet felles gårdsanlegg. Beboernes hus er utelukkende drevet basert på frivillighet og huser en rekke ulike aktiviteter slik som hagedager, fellesmiddager og aktiviteter for barn. Kommunen finansierer kun faste kostnader som strøm og renovasjon, etc. Kommunen bevilget imidlertid for noen år siden 4 millioner DKR til oppussing og oppgradering av lokalene.

Fokus på energieffektive hus og sosial bærekraft

På dag to av studieturen dro vi først ut til Lisbjerg som ligger ca 8 km fra Århus sentrum. Her utvikles en helt ny bydel i forbindelse med en eksisterende landsby. Det er kun en liten del av de nye arealene som er bebygde, men allikevel er Letbanen etablert til området. Her fikk vi høre om arbeidet med å gjøre husene mest mulig energieffektive og viktigheten av god kollektivdekning i området. Det er imidlertid ikke etablert servicefunksjoner eller butikker i bydelen, så de er i liten grad selvforsynte med de viktigste varene. Denne typen etablering og utvikling av boligområder framstår for oss som noe som vi prøver å unngå i vår region.

Fornøyde turdeltakere får høre om Beboernes hus. Foto: John P. Hernes

Hjortshøi

Vi dro deretter videre til Hjortshøi som er en alternativ bebyggelse som består av flere lavenergi bygninger, felleshus, landbruk og egen butikk. Området ble etablert på 80- tallet og  består av en rekke ulike typer boliger, alt fra mindre utleieleiligheter til større selveier familieboliger. Hele området er delt inn i ni fellesskap med ti -femten ulike typer boliger som omkranset et tun med et felleshus.

Det ble for noen få år siden etablert boliger til handicappede på området. Det er videre planer om å bygge flere eldreboliger, og de to siste områdene, nr åtte og ni er under planlegging.  Det bor ca tre hundre mennesker i fellesskapet, hvor hundre er barn.Det er forventet en økning i innbyggertallet til fem hundre når de siste to byggetrinnene er etablert. Det er lagt opp til at innbyggerne bidrar med mye dugnadsarbeid, både for å vedlikeholde bygninger og fellesområder og for å produsere mat. Det var stor pågang av folk som ønsket å bo i området og liten utflytting. Ina Marie Graneberg, som også bor der, ga oss en god omvisning og forklarte hvordan fellesskapet fungerte.

Vi avsluttet studieturen på flotte Godsbanen hvor vi fikk lunsj og muligheten til å nyte utsikten fra taket av bygningen. Godsbanen er et kulturelt kraftsenter med muligheter for utstillinger, teater, konserter og markeder. Vi takker Elsebeth Terkelsen fra European Green Cities for en vellykket studietur!

Spennende å gå blant husene på Hjortshøi. Foto: John P. Hernes
Spennende å høre ERIKarkitekter sine planer for Generationernes hus.