Kulturminnene driver byutviklingen!

En ”forhåndsvisning” av Ostehusets helt nye bruk av det fredede Norges Bank-bygget var trekkplaster og dannet en perfekt ramme for Grønn aftens om kulturminnenes verdi i byutviklingen. Kvelden bød på mange innfallsvinklinger til tema.

Først var det på sin plass å minne forsamlingen om forskjellen på vern og fredning. Vern er noe kommunen vedtar og gjelder utsiden av bygninger, fredning gjelder alt; også interiøret. Riksantikvaren vedtar fredning. – Det var et av sjokkene vi fikk, forteller eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen. – Hvor mye fredning innebærer. Tenk å skulle bygge et kjøkken i et bygg der du ikke får lov å slå en eneste spiker inn i veggen….

Byantikvar Hanne Windsholdt ledet en samtale mellom Berentzen, arkitektene Jonny Johansen og Åse-Kari Kalvik og Lars Riese fra Rogaland fylkeskommune om hvordan tilpasse Norges Bank til et publikumshus med moderne restaurantdrift. Rekordhøye 85 dispensasjoner måtte til for å rendyrke og skatte 60-tallsstilen til bygget opprinnelige arkitekt, Louis Kloster. – Vi forsøkte å finne byggets opprinnelige sjel, sa arkitektene.

Alle var løsningeorienterte
Og det har de klart, alle som har jobbet med prosjektet. Etter en god prosess der alle var løsningsorienterte, høster resultatet ovasjoner fra alle hold. Et slitent, forlatt bygg med en provisorisk etterbruk har fått tilbake rollen som et designikon, stilrent og fint og en av de fremste representantene for modernismen i Norge.

Eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen, fortalte om utfordringene i Norges Bank-bygget.

Det var også avdelingsdirektør Leidulf Mydland hos Riksantikvaren enig i. Han karakteriserte bygget som reint og klart, med integritet og estetikk bevart. Men han hadde mye mer på hjertet når det gjaldt Stavanger. – Det er helt utrolig å se vitaliteten i sentrum, kommenterte han og snakket om videre om byutvikling generelt og sentrumsplanen spesielt. Spesielt glad var han for at planen nå har kuttet alle utfyllingsplaner langs kaikanten og at byen bevarer sitt helt særegne preg med de utstikkende kaiene Holmen til Bekhuskaien. At vi må ta vare på byenes egenart ved å reparere, transformere og gi de historiske bygningene by bruk.

– I dag er kulturarven en ressurs og motor i byutviklingen, nå vi snakker om utvikling gjennom vern, fremholdt han.

Utbygger Anders Ohm fortalte om eventyret Pedersgata og det han har fått til der sammen med Arkitekt Tor Olav Austigard. Sistnevnte minnet oss på at den indre trehusbyen i Stavanger var bygget uten biler og mente slik burde det bli i framtiden også.

 

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren.

Arkitekt Per Schjelderup snakket vakkert om atmosfære, om lys og om stemning. Et av hans sitater er: ”Arkitektur er mer enn summen av sine enkelte deler. Merverdien gjør at vi befinner oss bedre i noen rom og på noen steder enn andre, og at vi opplever at våre liv kan finne sted der.”

Kulturminnefond Simen Bjørgen snakket om hvem som kan søke og hva der kan søkes om (se presentasjonen), men før det berømmet han lokale utbyggere som satser på kulturminner og gjør en kjempejobb og nevnte spesielt Anne Langeland Espedal og henns firmas satsing i sentrum.

Til slutt slapp Atle Ottesen fra Fredrikstad kommune til. I fjor vant byen Statens pris for attraktiv by. Byens satsing på gratis ferge og handel i sentrum var to viktige momenter for valget av vinner. Fredrikstad har jobbet målbevisst over lenger tid for å styrke sentrum og mange hadde lenge vært imponert over hva kommunen og næringsdrivende har fått til sammen for å skape levende sentrum og gode byområder. Juryen den gang mente andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av Fredrikstad – og det gjorde vi.

Vi elektrifiseres i raskt tempo!

Vi elektrifiseres i en grad det er vanskelig å forestille seg.

– Det kommer som ei kula, sa Lyse Elnetts sjef, Håvard Tamburstuen, og la til at utviklingen går så fort at det er vanskelig å holde følge.

På Grønn frokost fredag 8.11 fikk vi høre om en eksplosiv utvikling i elektrifiseringen under overskriften: Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går? Vi fikk høre om 70 el-ferjene som er bestilt,  el-flyene som snart lander på en flyplass nær deg, el-busser som skal trafikkere bussveien og om eksplosjonen i salg av el-biler.

Hvordan skal vi møte dette enorme behovet for strøm?  Det er ikke bare å øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet. Strømnettet skal selvsagt bygges ut, men all økningen kan ikke tas der. Utbygging tar tid og er meget kostbart, vi må gjøre mye annet parallelt.

Sammen har de laget et konsortium for å finne ut hvordan de kan bedre kan møte elektrifiseringen. Fra venstre Merete Eik, Stavangerregionen Havn, Ingvald Erga, Avinor og Stein Racine Grødem, Forus Næringspark.

Det betyr at vi må finne nye løsninger. Grønn frokost viste at vi er godt i gang. Så godt i gang at ENOVAs Magni Fossbakk til slutt kunne oppsummere med stor optimisme: – Vi har som mål å bidra til at Norge blir et nullutslippssamfunn i 2050. Jeg er overbevist om at vi klarer det, ikke minst når jeg hører om alt som skjer her og alle de gode prosjektene med stor framdrift.

Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett?  Hvordan skal vi produserer egen kraft? Og hvordan utnytte egen kraft best mulig? Tre representanter fra Lyse orienterte om EU prosjektet Invade og om fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen.

ENOVAs Magni Fossbakken (tv) oppsummerte optimistisk.

Kulturminner til glede og forargelse

Kulturminner har stor betydning for byens atmosfære og identitet, men det er krevende å ta vare på kulturarven og samtidig bygge nytt og transformere. Grønn by inviterer til Grønn aftens tirsdag 20.11 kl. 18.00, en temakveld og en før-åpning av Ostehusets nye lokaler i det verneverdige Norges Bank-bygget.

Der skal vi forsøke å belyse hvordan en kan transformere bygg og områder raskere og balansere økonomisk bærekraft med bevaring av kulturminnene?

Kompleksiteten er ofte høy i byområder hvor både kulturminner og utvikling skal ivaretas. Utbyggerne opplever ofte at det tar ekstra lang tid og blir ekstra dyrt når det skal tas hensyn til kulturminneverdier. Vi tror at med bedre kommunikasjon mellom kulturminneforvaltning, planmyndigheter og utbyggere, kan en finne bedre og raskere løsninger.

Grønn Aftens skal være en møteplass for dem som forvalter regelverket og dem som utvikler og eier kulturminner og bymiljø. Vi ønsker å belyse hvilke virkemidler som finnes for å lage bedre løsninger og prosesser. Samtidig blir denne kvelden også en føråpning av Ostehuset som etablerer seg i Norges Bank bygget.

Program og påmelding her.

Hvordan få en fullelektrisk framtid uten at sikringen går?

Når busser, båter og fly om få år blir elektriske – hva skjer når alle skal lade samtidig?
Forus Næringspark, Risavika havn og Stavanger lufthavn har sett på konsekvensene og sammen med Lyse AS laget et konsortium som vil ta regionale grep for å unngå at «sikringen går».
Lokal produksjon, lagring og styring av kraft er viktige stikkord. Er det mulig å utvikle et regionalt system for å forutsi behov og overskudd slik at kraft kan brukes optimalt innenfor eksisterende kraftnett? Arbeidet starter nå for å være klar til en full transport-elektrifisering.

GRØNN FROKOST
Fredag 9. november kl 07:30
Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, møterom Preikestolen

Elfly er framtiden
Påmelding her!

Program:

07:30 Frokost og mingling
08:00 Velkommen v/ Bjørg Tysdal Moe
08:05 «Utfordringer med nettkapasitet», Håvard Tamburstuen, Lyse Elnett
08:25 «Smarte energisystemer på Stavanger lufthavn – en dyd av nødvendighet når de første el-flyene snart kommer», Ingvald Erga, Avinor
08:40 «Energinøytralt Forus 2025», Stein Racin Grødem, Forus Næringspark
08:55 Ingen smart by uten en smart havn», Terje Aasen, NIRAS og Merete Eik, Stavangerregionen Havn
09:10 Pause
09:25 «EU prosjektet Invade – Fremtidens fleksibilitetstjenester og forretningsmodeller i energibransjen», Trond Thorbjørnsen og Dagfinn Wåge, Innovasjonsavdelingen i Lyse og Trond Furenes, Smartly
09:50 «Utfordringer knyttet til regulatoriske forhold», Arne Oftedal, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
10:10 «Enovas støtteordninger for bygg og anlegg», Magni Fossbakken, Enova
10:30 Vel hjem!

Handel: Raske endringer krever mye

Det er vanskelig å planlegge for handelslokalisering når utviklingen går så fort som nå. Dette kan være hovedoppsummeringen etter at Grønn by samlet ekspertise for å bidra med innspill og kunnskap om handel til den nye regionalplanen for Rogaland.  Flere dyktige foredragsholdere bidrog med innsikt, Hanne M Toftdahl fra Partner Vista Analyse og Felix Åberg fra Hui Research bidro med særlig kunnskap om trender.

Vanskelig å planlegge
At alt skjer veldig fort og at planleggingen dermed blir stadig vanskeligere, var alle enige om. Fremtidens kunder er digitale, velinformerte, verdidrevne, søker opplevelser, kjøper mer tjenester og mindre varer. Dette bildet vil bare forsterkes og vekst i husholdningsrettet tjenesteyting vil fortsette å vokse. Nå kan en lett tro at dette fører til butikkdød, men det er slett ikke sikkert, mente ekspertene.

Foto: lily-banse-unsplash

Nye butikkformer
Det som er sikkert er at butikkene blir annerledes. Nye butikkformer kommer: for eksempel ”Grab and go” – altså ikke innom kassa, ”Show-rooms” – vi ser, men de bringer, ”Pick-up points ” i boligområdene og levering på døra på hyttene, samt flere kjempestore butikker med bredt utvalg og billige varer, flere kombinasjonsforretninger, det kan være alt på ett sted eller varer og tjenester i kombinasjon. Vi vil også se en stor utvikling ved togstasjonene både av handel og arbeidsplasser og uten tvil vil flere reiser kollektivt.

Sentrum vil endres og overleve
Men hva med sentrum? Det var stor enighet om byenes sentrum vil overleve, men innholdet vil bli et annet, mer opplevelsesbasert. Et bra eksempel på det er suksessbryggeriet Lervigs ønske om et opplevelsessenter på Bekhuskaien. Trenden er at små produksjonsbedrifter kan skape nettopp slike opplevelser i bykjernen.

Foto: rawpixel-unsplash

Eksempelet Freiburg
For sentrum er dette en utfordring og sentrumskjernen må ha en felles visjon, være konsentrert og spille på det unike. Fra Freiburg helt sør i Tyskland fikk vi eksempel på det: en kompakt by med korte distanser til alt og som spiller på sin unike identitet, redusert biltrafikk, familievennlig og eldrevennlig i tråd med populasjonsendringen. Alle handelsbedrifter er kategorisert og plassert etter størrelse; de minste i sentrum og så utover etter størrelse. Rådet fra Hanna Denecke fra Freiburg var ikke å forsøke å trykke de store inn i sentrum, samle dem utenfor og plasser distribusjonshubbene enda lengre ute.

Endret handel, men vekst
E-handelen øker og akselrerer – konsekvens blir prispress og færre men større bedrifter – i Sverige har 500 butikker forsvunnet på seks år, samtidig har det kommet 500 nye.
Dagens regionalplan er ikke laget med henblikk på alt dette nye. Et godt eksempel på dette er bedriften Extra-leker, en lokal bedrift som har hatt utsalg ved IKEA på Forus i flere år, nå går leiekontrakten ut. Da ønsker de å bygge et lager som er tilpasset tidens handle; dvs at folk og bedrifter kan plukke opp bestilte varer, men at de og kan handle der. Det får de nei til i henhold til dagens regionalplan som sier nei til detaljhandel. Dette må den nye regionalplanen adressere.

Gode grunner til at flere bygger i tre

De siste 10 årene har det skjedd en stille revolusjon i bruken av tre i store bygg. Det startet med Norwegian Wood i Stavanger i kulturbyåret 2008. Det offentlige bygger mer og mer i tre og nå kommer de private etter. Grønn frokost 22. august forklarte hvorfor.

– Valg av tre satt langt inne, fortalte Else Marie Jonsson, prosjektleder for Sparebank 1 SR-banks nye hovedkontor i Bjergsted, Stavanger; Finansparken. Tre ting gjorde utslaget for valget; viljen til å fremme utvikling og innovasjon som er helt i tråd med bankens hensikt, at tre gir bedre innemiljø, fremmer kreativitet og trivsel og at tre gir økt kvalitet i bygget.

Ferdig blir Finansparken Nordens største næringsbygg av tre. Helen & Hards forslag med grønn profil og god tilpassing mot den eldre bebyggelsen står ferdig neste høst med plass til 620 medarbeidere, 119 biler, 410 sykler og bussholdeplass integrert i fasaden. Bygget har høye bærekrafts ambisjoner og skal sertifiseres i henhold til BREEAM Nor Excellent.

Lange tradisjoner i Norge

I Norge er det lange tradisjoner for å bygge i tre, men på grunn av mange store branner kom den såkalte murtvangen og kunnskapen om å bygge stor i tre forsvant gradvis. Åsmund Bunkholt i det nasjonale informasjonsselskapet  ”Trefokus” fremhevet veiskillet som kom med kulturbyårprosjektet ”Norwegian Wood” i Stavanger i 2008. Nye måte å tenke på løftet bransjen og mengden trebyggerier har økt jevnt og trutt siden. – I dag blir for eksempel 70% av alle studentboliger bygget av tre, fortalte Bunkholt som understreket bærekraften ved bruk av tre. – At trebygde hus senker stressnivå for dem som bruker husene, bør være et sterkt argument for at denne positive trenden skal fortsette, sa Bunkholt. Les mer på trefokus.no

Tredriverprosjektet i Rogaland

I Rogaland er det et stort uforløst potensial for bruk av tre, skogfylket utnytter kun 30% av tilveksten, kunne Kristin Bryne-Sandvik fortelle, hun er prosjektleder for Tredriverprosjektet i Rogaland. Hun redegjorde også for den nye byggestandarden WELL Building Standard™ (WELL), en standard for helsefremmende bygg, interiør og områder. WELL er et ytelsesbasert system for måling, sertifisering og overvåking av det bygde miljø og hvordan det påvirker menneskers helse og velvære. Dette vil kunne bidra til økt bruk av tre i offentlige bygg forutsatt at kompetansen om dette øker og får betydning for offentlige anskaffelser. Tredriverprosjektets mål er å øke bruken av tre i offentlig og private næringsbygg og gi økt kompetanse om bruk av tre gjennom offentlige anskaffelser.

På nettsiden byggitre.no vil det etter hvert komme mer informasjon om prosjektet.