Vellykket regionalplanlegging krever felles vilje til endring

– En vellykket regionalplanlegging krever lederskap, langsiktige visjoner, godt samarbeid og en strategi som tar utgangspunkt i det regionen er god til. For å få til dette må dere ha dyp kunnskap om egen region.

Rådene kommer fra Mike Emmerich, Storbritannias fremste spesialist på strategisk regionalplanlegging, attraktivitet og regionalt lederskap. Han var sentral i arbeidet da Storbritannias nest største by, Manchester, gikk fra å være en fattig by med høy kriminalitet til en av landets mest attraktive byregioner. I forbindelse med at han 14. juni besøkte stavangerregionen for komme med råd i forbindelse med oppdateringen av regionalplan Jæren, inviterte Greater Stavanger, og Grønn by til et møte for sine nettverk.. Stavanger og Manchester er fyrtårnsbyer i Horisont2020 prosjektet Triangulum sammen med Eindhoven.

– Dere er inne i en omstilling som ligner den vi gjennomgikk i Manchester, bare dere har et mye bedre utgangspunkt. Vi var på bunn, dere er på topp. Men omstillingen kommer og dere må begynne forberedelsene nå, sier Emmerich og legger til at en forutsetning er at regionens ledere må ville endring og sammen velge retning. For å bli en attraktiv region kreves felles visjoner og mål.

I Manchester ble det samarbeidet på tvers av partier og kommuner. Det ble utvist stort regionalt lederskap og tiltakene ble rullet ut ett etter ett. Alt forankret i felles mål og strategi. Det første store arrangementet som endret mye var da Manchester ble tildelt

Commonwealth Games i 2002. Arrangementet er et av verdens største idrettsarrangementer. Det førte til flere felles utbygginger med store, positive ringvirkninger. – Dette og selve arrangementet gav selvtillit og ikke minst tillit til hverandre på tvers av kommunegrensene, forteller Emmerich.

Ballen rullet videre for Manchester med flere arrangementer og viktigst av alt; byen ble en viktig media hub. Etter målrettet arbeid besluttet BBC seg i 2006 for å flytte store deler av sin virksomhet til Salford Quays i Manchester. Det største flyttingsprosjektet i britisk mediehistorie ble fullført i april 2012 da MediaCityUK stod ferdig.

I Manchester og Greater Manchester er i dag internasjonalt anerkjent som en av de mest suksessrike byregionsdannelser i England. Gjennom de seneste tiårene har Greater Manchester foretatt en økonomisk snuoperasjon fra at være en byregion i økonomisk tilbakegang til i dag at være det sterkeste vekstsenter i Storbritannia utenfor London. I 2016 ble Manchester listet som et ”Best in Travel”-sted af Lonely Planet, og byen scorer høyere end London i den globale Liveability Survey. Manchester er kort sagt et nytt «hotspot» for utdannelse, kultur, miljø og økonomisk vekst i Storbritannia.

Mike Emmerich er grunnleggeren av Metro Dynamics og har ledet mange av de store prosjektene i regi av dette firmaet. Metro Dynamics er et konsulentselskap som bidrar med strategisk rådgivning innen region- og byutvikling i Storbritannia. Emmerich spilte en sentral rolle i utviklingen og forhandlingene for regional organisering i West Midlands og North East. Han er rådgiver for flere sentrale beslutningstakere i ulike byområder og har ledet flere statlige kommisjoner og prosjekter knyttet til strategisk utvikling av byområder og regioner. Han har også vært seniorrådgiver for regjeringen innen lokal boligpolitikk og utvikling. Han har en bred bakgrunn fra politikk, økonomi, akademia og som konsulent i Ernst & Young.

Grønn studietur:

Grønn by har i flere år arrangert en studietur i Norge, gjerne til en av de største byene i Norge. I år ble turen en liten oppdagelsesreise i egen region. De 15 deltakerne ble presentert for spennende utbyggingsområder og prosjekter i Stavanger og Sandnes, der framtidsprosjektet Havneparken (bildet) stod på programmet. Vi ble også kjent med forskningsaktøren NIBIO på Særheim i Klepp som blant annet jobber med grøntmiljø og grøntanlegg.

 

STAVANGER – UTEPROSJEKT MED ULIK SUKSESS
Anne Skare fra Stavanger kommune viste fram ulike byggeprosjekter med store forskjeller på utearealene. Noen var planlagt slik at folk ville oppholde seg der. Andre uteområder lå golde og tomme hele døgnet. Hun viste også betydningen ved bruk av grønt og hvordan ulike inngangspartier fungerte godt og dårlig. Turen tok for seg tre prosjekt på Tastarustå og fire prosjekt ved tidligere Stavanger stadion.

Deretter gikk turen til Forus Ladested som hvis det blir realisert slik det er planlagt, blir et topp moderne ladested for busser, drosjer og biler. Se artikkel annet sted på denne nettsiden.

Innbydende uteområde. Her yrer det av liv etter arbeidstid.

 HAVNEPARKEN – pilotprosjekt «Fremtidens byer»

Havneparken i Sandnes regnes blant landet mest spennende byutviklingsprosjekter. Her kommer forretninger, spisesteder, kontorer, boliger og hotell fordelt på hele 153.000 kvm.

Forvandlingen av den gamle industrihavnen er godt i gang. Våren 2016 flyttet Sandnes sparebank inn i det første bygget som stod ferdig. På nabotomta bygges Sandnes rådhus.

SENTRUM NORD
Havneparken Sandnes ligger i den nordre delen av sentrum. Denne delen av byen har tradisjonelt sett vært nyttet til havnevirksomhet, industri, handelsvirksomhet for trelast- og byggevare, lager og annen handelsvirksomhet.

Langs hele området skal det opparbeides en flott havnepromenade til glede for hele byens befolkning. Ole Tonning fra planavdeling i Sandnes kommune fortalte om dette og om Ruten som skal bli en grønn oase i byens sentrum.

Rådhuset og Sandnes Sparebank to signalbygg i havneparken i Sandnes.

GRØNTFORSKNING PÅ SÆRHEIM

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) var siste stopp på studieturen. Der forsker  de og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.

Her fattet studieturens deltakere stor interesse for det instituttleder Arne Sæbø kunne fortelle om NIBIOs forskning på grønne tak. Både på dette området og flere andre, blant annet jordforflytning, var det stor enighet om at dette er kunnskap utbyggerne trenger.

Fra tradisjonelt p-hus
til moderne ladested

Det store parkeringshuset Forus P-hus, med adresse Røynebergsletta 5, kan bli Forus mobilitetshus, et moderne ”ladested” der alle kan parkere alle typer kjøretøy, ladbare eller konvensjonelle, og bevege seg videre individuelt eller kollektivt i alle retninger. Ladestedsnavnet ble brukte i gamle dager om handels- og møtesteder. Et gammelt norsk ord har fått en ny betydning.

Fra taket på Forus Ladested: Rune Haaland leder for Electric Vehicle Union (EVU), forklarer for Grønn bys studietur i mai 2018.

En konseptstudie for mobilitetshuset framhever at hensikten er å stimulere folk til å parkere bilen og benytter andre mobilitetsløsninger til og fra flyplassen, til og fra ulike bygg på Forus, og kanskje også til og fra Stavanger sentrum etter at bussveien og nye bomstasjoner er på plass. Bygget skal vokse med oppgaven og betjene en raskt økende mengde ladbare biler og endrede mobilitetsvaner, der folk i større grad velger smartere og mer helsebringende måter å bevege seg på. Av de ti mest solgte bilene i Norge i 2017, var sju ladbare. Farten i elektrifisering av vegtransport i Norge er formidabel og produsentene klarer ikke å levere nok biler. Over 30.000 står på venteliste for elbil.

Fotoanimasjon: Bildet viser hvordan Arkhus Arkitekter ser for seg utforming av servicebygg og hurtigladestasjon. Bygget er trukket helt inn mot eiendomsgrensen for å unngå slagskygger fra parkeringshuset. Det er avsatt plass til 2 stk 40 fots containere for batterier & elektronikk.

Hvis finansieringen kommer på plass kan parkeringshuset utvikles til et mobilitetshus med såkalt hub-funksjonalitet. Uteområdet utvikles til et fullsortiment ladested med kapasitet til å levere høy effekt fra et stort antall ladepunkt til drosjer, busser og privatbiler – et universelt konsept som skal kunne kopieres og implementeres hvor som helst i byer og tettsteder i verden.

Arbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av folk fra Delta Electronics, Saga Energy, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Meshcrafts, Forus Prt (Public Rapid Transit), Flaate og Electric Vehicle Union. Archus Arkitekter har supplert arbeidsgruppen med formål å utvikle uteområdet. En ressursgruppe fra offentlige og private virksomheter har fungert som referansegruppe. Leder for gruppen har vært direktør for Forus Næringspark, Stein Racin Grødem. Ressursgruppens viktigste oppgave er å kvalitetssikre og gi innspill fra samfunnet rundt Forus Parkering slik at anlegget kan fylle sin funksjon på best mulig måte. Ressursgruppen ble underveis supplert med Rogaland fylkes mobilitetsselskap, Kolumbus, som er interessert i å bygge kompetanse og erfaring med både individuell og kollektiv mobilitet.

Investeringen er foreløpig beregnet til ca 30 millioner kroner, finansiert gjennom søknad om 45% tilskudd fra ENOVA og 55% fra Forus Parkering. Det vil i tillegg gjøres en økonomisk avtale med en ladeoperatør som opererer hurtigladestasjonen. Arbeidet tenkes gjennomført som en totalentreprise med åpne bøker og avtalt fortjeneste. Det gjøres service- og vedlikeholdsavtaler som sikrer utvidet produktgaranti og problemfri drift.

Ressursgruppen har også gitt som innspill at anlegget bør ha kunstneriske og kommunikasjonsmessige kvaliteter. Under forutsetning av estetisk utforming med kunstnerisk kvalitet vil for eksempel friområder kunne brukes til utplassering av solar-trackere. Pia Myrvold har sagt seg villig til å bidra til dette i et eventuelt hovedprosjekt.

Venterommet i mobilitetshuset blir utstyrt med flere skjermer med informasjon om rutetider for fly, busser m.m. i tillegg til informasjon om mulighet for å kunne parkere i mobilitetshuset og reise videre med andre mobilitetsløsninger. Servicebygget vil også inneholde toaletter, kaffemaskin, mineralvannsautomat, strømproduserende vinterhage for røkende/dampende, internett, USB-uttak for lading av smart-telefoner, sittegrupper, samt eget avlukke for yrkessjåfører i servicebygget.

Vi må doble produksjonen
av mat og halvere fotavtrykket

På Grønn frokost 3. mai ble det av samtlige foredragsholdere understreket behovet for å gå mot en sirkulær økonomi. Utenfor møteromsvinduene glitret havet og folk strømmet til for å bidra på den store strandryddedagen. Noe er i ferd med å skje.

Holdningsendring til plast

– Vi opplever endelig en gjennomgripende holdningsendring til plast som vil bety mye, sa Nancy Strand leder for Avfall Norge på Grønn frokost 3. mai. Hun snakket om at det å skape verdier av avfall bidrar til løsningen av miljøproblemet. Kan vi bruke råvarene om igjen og om igjen, hindrer vi uttak av jomfruelige råvarer. Dette er nøkkelen til å lykkes i sirkulær økonomi. Strand nevnte mange gode eksempler der alt fra innsamling og ny bruk av gamle fritidsbåter til strøsanden som får et nytt liv når vinteren er slutt, er gode eksempler på at vi beveger oss oppover i avfallspyramiden. Målet å lage mindre avfall i utgangspunktet, og så ombruke det vi lager og om det ikke går, lage nytt av brukt. Hun heiet også på ny mat fra larver og fremhevet biogassen som en viktig del av det grønne skiftet.

Avfall Norge mener de viktigste tiltakene for å innføre sirkulær økonomi er krav til sortering av matavfall og plast både fra husholdninger og bedrifter. Økonomiske incentiver som fremmer etterspørsel etter resirkulerte råvarer og produkter. Samtidig som det må stilles krav om innslag av resirkulerte råvarer og produkter når det offentlige kjøper inn.

NHOs Arnhild Dordi Gjønnes understreket i den forbindelse at de nye forskrifter knyttet til offentlige anskaffelser bør gjøre det enklere for det offentlige å velge miljøløsninger. Offentlige innkjøpere kan kreve at bare miljøvennlige leverandører får delta og kan premiere det mest miljøvennlige tilbudet ved homogene tilbud.

Mange er i gang

Grønn frokost gav oss mange, spennende eksempler på prosjekter som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

I Stavanger og Sandnes er i ferd med å etablere produksjon av biokull i forbindelse med et nasjonalt klimasats-prosjekt. Biokull, beskrevet av IVARs Rudolf Meissner som det nye gull, er rent karbon fra plantemateriale, framstilt gjennom en pyrolyse-prosess («brenning» uten tilgang på oksygen). Det er en gammel kulturteknikk i Amazonas-område der organisk avfall pluss biokull tilsettes jorda. Det gir vedvarende fruktbar jord over århundre til stor overraskelse for forskerne: Under normale omstendigheter ville jordsmonnet i tropene være utarmet meget raskt. Biokullet opprettholder fruktbarheten. Biokull lager CO2, kan brukes til jordforbedring, til dyrefôr og strø, vannrenser og mye mer.

Alexander Solstad snakket om insektprotein som helt nødvendig for å løse denne store matutfordringen når verden snart får ni milliarder munner å mette. Insektprotein produserer med mindre arealbehov, mye mindre utslipp, mindre vann- og og mindre fôrbehov en noen annen proteinkilde.

Frode Jåsund fra Skretting snakket om ”Slampant” sirkulær økonomi i praksis. Målet med pilotprosjektet er å indentifisere om vi kan omdanne slam fra lakseoppdrett til riktig kvalitet slik at det kan anvendes i gjødsel og jordforbedringsmiddel på det norske og internasjonale markedet.

Jan Helge Hoff i Polybo fortalte om billige boliger med resirkulert isopor. En måte å løse folks boligbehov som gir bedre kvalitet og mer miljøvennlige løsninger, tilpasset lokale behov og krav. Vanlige murstein laga av leire, øydelegger store landbruksområde og brenning av stein fører til stor forurensing og høye CO2 utslepp.

Fra Innovasjon Norges Claus Gladyszak fikk vi eksempler på flere andreeksempler på gode prosjekter; blant andre #GreaterThanA, Mud Jeans og Veldes rense- og gjenvinningsanlegg.

Innovasjon Norge gir støtte til forprosjekter og innovasjonsverksted.

ENOVAs Magni Fossbakk snakket om også om ulike støtteordninger for bygg og områder. Enova støttet i 2017 over 900 prosjekter med til sammen 2,2 milliarder kroner. Rogaland fikk mest.  Bjarte Magnussen fra Validé om støtte til oppstartsbedrifter, støtte fra forskning til produkt og investeringer i en ny bedrifts tidlige fase.

Kom på Grønn frokost 3. mai

Sirkulær økonomi, alle må med!

I et bærekraftig samfunn må alle bidra til at ressursene våre utnyttes bedre og at minst mulig ender opp som avfall. I en sirkulær økonomi skal alle ressurser utnyttes i en evig sirkel. Målet med sirkulær økonomi er å skape minst mulig avfall, og i stedet utnytte alle ressurser best og lengst mulig. Mange klarer å skape verdier av avfall og biprodukter, de finner nye forretningsmuligheter innen sirkulær økonomi. Kom og hør mer om dette på Grønn frokost 3. mai!

Sted: Sola Strand Hotell
Tidspunkt: Torsdag 3. mai 2018 kl 07:30 – 10:45
Deltakeravgift: 350,-

Program:
07:30 – 08:00  Frokost og mingling
08:00 – 08:10  Velkommen
08:10 – 08:30  «Hvordan kan avfallsressurser være verdiskapende?»
Nancy Strand, direktør i Avfall Norge
08:30 – 08:45 «Biokull – det nye gull»
Rudolf Meissner fagansvarlig Renovasjon avd. gjenvinning hos IVAR IKS
08:45 – 09:05 «Ny forskrift om anskaffelser – hvilken betydning vil den har for verdiskaping innenfor sirkulær økonomi»?
Arnhild Dordi Gjørnes, leder offentlige anskaffelser i NHOs næringsjuridiske avdeling
09:05 – 09:20: Pause og mingling
09:20 – 09:35     «Fra matavfall til dyrefor og menneskemat»
Alexander Solstad Ringheim, insektsentusiast og gründer av firmaet InvertaPro
09:35 – 09:50     «Fra oppdrettsslam til verdifull gjødsel — bærekraftig forretningsmulighet»
Frode Jåsund, logistikksjef Skretting Norge
09:50 – 10:05     «Billige boliger av resirkulert isopor», Jan Helge Hoff,  Polybo
10:05 – 10:15     «Tilskuddsordninger for verdiskaping og innovative løsninger innen sirkulær økonomi» Magni Fossbakken ENOVA
10:15 – 10:30: «Fremtiden går i sirkel – hvordan gripe mulighetene som ligger i sirkulærøkonomien. og hva kan Innovasjon Norge bidra med?»
Claus Gladyszak, Innovasjon Norge
10:30- 10:45: «Innovasjon og næringsutvikling»
Bjarte Magnussen, Valide
10:45: Takk for i dag

Alle seminardeltakerne blir invitert til strandrydding kl 11 i forbindelse med «Strandryddingens dag». Dette vil skje like utenfor Sola Strandhotell.

ENOVAs representant, Magni Fossbakken, tar gjerne en prat like etter seminaret med byggeiere/utviklere/rådgivere som jobber med spennende energiprosjekter.

Vi gjør oppmerksom på at det blir servert frokost fra den ordinære frokostbuffeen på Sola Strand Hotell, så kom gjerne litt tidlig for å nyte frokosten.

Påmelding: https://bit.ly/2EoEQnx

Arrangører: Grønn by, ENOVA, IVAR, Validé, Velde, Innovasjon Norge og NHO.

Hvordan ta i bruk alle mulighetene?

Hva skjer? Noe skjer! Hvor fort skjer det? Det kommer an på hva vi snakker om … Hvordan skal vi forflytte oss i fremtiden? Trenger vi sertifikat? Trenger vi veier? Hvordan skal vi planlegge når teknologien hele tiden viser oss nye muligheter?

Bakteppet er alle enige om; kollektivandelen på Nord-Jæren er den laveste av alle storbyområder i Norge. Innbyggerne oppfatter kollektivtilbudet dårligere enn det faktisk er og bilen, limet i vårt samfunn, har blitt ganske seigt. Vi må finne løsninger som henger sammen.

Grethe Skundberg, kommunikasjonssjef i Kolumbus snakket om den førerløse bussen de tester sammen med Forus Næringspark. Den viser en mulighet, og mange ser med interesse til det som nå skjer på Forus, der denne seintgående doningen nå testes ut. Men utviklingen av førerløs transport vil ikke gå fortere enn at sikkerheten hele tiden er i høysetet. Så selv om internasjonale undersøkelser viser at trafikkulykkene blir redusert med 40% med førerløse kjøretøy, vil denne utviklingen kanskje gå seinere enn vi tror.

I bilbransjen derimot har demningen røket og elbil-bølgen ruller over oss, stor og reell. Eldar Vatnaland daglig leder i VW Sandnes kunne fortelle at over 70% av nybilsalget deres i 2018 er elbiler – i hele fjor var tallet ca. 24%.  Dette er mye raskere enn mange tror. Samtidig vokser bildeling som trend i byene, et konservativt anslag spår en økning på 25 til 35% per år.

Ser en Norge utenfra kan en legge til at den fellesskapstanken vårt samfunn bygger på, gjør oss spesielt egnet for digitalisering. Per I. Selvaag, de siste 10 årene bosatt i USA, mente vår tillit til vårt eget politiske system vil gjøre det mulig å gjennomføre mobilitetsendringene fortere enn mange andre steder. Men han mente utviklingen ville gå seinere enn mange tror på grunn av de mange fartsdumpene, de fleste politiske.

Samfunnsforsker Erling Dokk Holm fortsatte å snakke om det politiske utfordringsbildet. Transportteknologi, energibruk og byplan må ses i sammenheng, ikke som sektorer adskilt fra hverandre. Fra bilsalget ble frigitt i Norge har bilen vært byplanleggeren og noe gikk tapt da folk og arbeidsplasser flyttet fra hverandre. Det er noe galt når hjemmehjelpene bruker opp til 70% av sin arbeidstid i bilen …

Samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune, Gottfried Heinzerling pekte på hvor vanskelig det er å planlegge samtidig som teknologien stadig endres. Skal planene endres i samme takt får vi aldri gjennomført noe. Et av mange dilemma i dette kompliserte bildet.

Per I. Selvaag, Grethe Skundberg og Eldar Vatnaland tre av fem foredragsholdere som gav oss mye å tenke på.