Studietur til Århus 8-10. mars 2020

Årets studietur har gått til Århus hvor vi hadde med oss en delegasjon på 32 stk fra flere av våre partnere, politikere og administrativt personell fra kommunene og fylkeskommunen. Etter en frisk overfart med Fjordline var vi klar for å besøke Århus rådhus mandags morgen og høre formann for Teknikk- og miljøutvalget, Keld Hvaldsø, fortelle om hvordan kommunen arbeider for bærekraftig utvikling. Vi fikk vite at Århus er en kommune i stor vekst med en tilflytning på ca 5000 innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5% årlig. De arbeider aktivt for at innbyggerne skal velge miljøvennlige fremkomstmidler, med særlig fokus på sykling og leier derfor ut elsykler til flere innbyggere for å motivere til atferdsendring. Kanskje noe som er til inspirasjon for regionen vår?

Århus har et mål om å være CO2-nøytrale til 2030 og har iverksatt en rekke tiltak for å imøtekomme dette. På DOKK1 fikk vi en god innføring i Århus kommune sin klimaplan og deres reise mot en bærekraftig by av Stine Sparrewath fra Klima & Grøn Omstilling. De ønsker å sørge for at byen ikke bare er bærekraftig, men at den også er «liveable».  Det har foregått en storstilt omstilling av energikildene kommunen bruker til grønnere energikilder. Dette har gitt et energisystem som er grønnere men mer komplisert er tidligere.

Kommunen bidrar også med rådgivning av innbyggere og bedrifter omkring sirkulær økonomi. En større bevissthet rundt sirkulær økonomi i byggeprosjekter kan spare kommunen for mange utslipp. Det samme gjøres også for industrien ved å gi råd omkring sirkulær økonomi samtidig som man gir råd om effektive og fossilfrie prosesser og utnyttelse av overskuddsvarme.

Delegasjonen samlet i Århus rådhus.

Generationernes hus

Århus kommune er svært opptatt av at et nabolag skal bestå av alle typer mennesker og i alle aldre. Etter besøket på DOKK1 gikk vi videre til Generationernes hus som ligger på Århus Ø. Dette er et prosjekt under oppføring ledet av Erik arkitekter. Prosjektet er nyskapende og satser på «mixed housing» der man bringer ulike generasjoner sammen i en bygning: Barn, unge, eldre, handicappede og familier og med ulik sosial bakgrunn. I bygningen flyter boliger, institusjoner og fellesområder sammen og skaper en helt ny måte å være innbygger på. Under omvisningen i bygget fikk vi vite at det legges opp til ulike grader av deling av fellesarealer, der noen deler kjøkken mens andre boenheter utstyres med et komplett kjøkken. Det er også lagt opp til felles utearealer med muligheter for dyrking av grønnsaker og nyttevekster. Det er mulig å både eie og leie bolig i dette komplekset.

Beboernes hus

Etter besøket på Generationernes hus gikk turen videre til Beboernes hus i Ø-gaderne. Denne nydelige bydelen består av lave hus bygget på 1800-tallet og er en tidligere arbeiderbydel. Nå er det en grønn bydel med blant annet felles gårdsanlegg. Beboernes hus er utelukkende drevet basert på frivillighet og huser en rekke ulike aktiviteter slik som hagedager, fellesmiddager og aktiviteter for barn. Kommunen finansierer kun faste kostnader som strøm og renovasjon, etc. Kommunen bevilget imidlertid for noen år siden 4 millioner DKR til oppussing og oppgradering av lokalene.

Fokus på energieffektive hus og sosial bærekraft

På dag to av studieturen dro vi først ut til Lisbjerg som ligger ca 8 km fra Århus sentrum. Her utvikles en helt ny bydel i forbindelse med en eksisterende landsby. Det er kun en liten del av de nye arealene som er bebygde, men allikevel er Letbanen etablert til området. Her fikk vi høre om arbeidet med å gjøre husene mest mulig energieffektive og viktigheten av god kollektivdekning i området. Det er imidlertid ikke etablert servicefunksjoner eller butikker i bydelen, så de er i liten grad selvforsynte med de viktigste varene. Denne typen etablering og utvikling av boligområder framstår for oss som noe som vi prøver å unngå i vår region.

Fornøyde turdeltakere får høre om Beboernes hus. Foto: John P. Hernes

Hjortshøi

Vi dro deretter videre til Hjortshøi som er en alternativ bebyggelse som består av flere lavenergi bygninger, felleshus, landbruk og egen butikk. Området ble etablert på 80- tallet og  består av en rekke ulike typer boliger, alt fra mindre utleieleiligheter til større selveier familieboliger. Hele området er delt inn i ni fellesskap med ti -femten ulike typer boliger som omkranset et tun med et felleshus.

Det ble for noen få år siden etablert boliger til handicappede på området. Det er videre planer om å bygge flere eldreboliger, og de to siste områdene, nr åtte og ni er under planlegging.  Det bor ca tre hundre mennesker i fellesskapet, hvor hundre er barn.Det er forventet en økning i innbyggertallet til fem hundre når de siste to byggetrinnene er etablert. Det er lagt opp til at innbyggerne bidrar med mye dugnadsarbeid, både for å vedlikeholde bygninger og fellesområder og for å produsere mat. Det var stor pågang av folk som ønsket å bo i området og liten utflytting. Ina Marie Graneberg, som også bor der, ga oss en god omvisning og forklarte hvordan fellesskapet fungerte.

Vi avsluttet studieturen på flotte Godsbanen hvor vi fikk lunsj og muligheten til å nyte utsikten fra taket av bygningen. Godsbanen er et kulturelt kraftsenter med muligheter for utstillinger, teater, konserter og markeder. Vi takker Elsebeth Terkelsen fra European Green Cities for en vellykket studietur!

Spennende å gå blant husene på Hjortshøi. Foto: John P. Hernes
Spennende å høre ERIKarkitekter sine planer for Generationernes hus.

Kanskje tidenes mest spennende jobbmulighet!

Vil du være med å starte et unikt og innovativt sted for opplevelser og skapende virksomhet i Hillevåg?
Hvis du i tillegg er opptatt av å bygge sosiale muskler, skape gode sosiale møtested og bidra til sirkulær økonomi og bærekraft – da er du kanskje vår nye aktivitetsleder og hussjef i Flintegata 2.

100% fast stilling ledig, med arbeidsoppgaver delt mellom 50% på COLOSSEN – og 50% i Pådriv
(100% ansettelse i COLOSSEN).

Pådriv er en samfunnsdugnad for bærekraftig byutvikling, der ideen er å skape et møtested og arbeidsfellesskap for folks som vil starte opp bedrifter innenfor sosialt entreprenørskap eller sirkulær økonomi.


Pådriv skal:

  • Være en aktiv og inkluderende møteplass i nærmiljøet
  • Være en arena for å utvikle nye grønne arbeidsplasser
  • Koble mennesker på arbeidstrening med arbeidsgivere
  • Være et læringsverksted om miljø, ombruk og bærekraft

Arbeidsoppgaver Hussjef Pådriv

  • ha det daglige ansvaret for drift og utvikling av Pådrivhuset i Flintegata 2
  • legge til rette for kontakt og samarbeid mellom aktørene
  • samarbeide med prosjektleder i Pådriv Hillevåg om å involvere nærmiljøet
  • planlegge, invitere til, og gjennomføre arrangementer
  • administrative oppgaver
  • praktiske drifts- og vedlikeholdsoppgaver i lokalene
  • budsjett og økonomioppfølging
  • kommunikasjonsoppgaver
  • holde omvisninger for gjester
  • kontakt med virksomhetene og deltakerne i huset

Treningssenter for sosiale muskler

COLOSSEN er et treningssenter for sosiale muskler, et innovativt fritidstilbud primært for barn og unge i aldersgruppen 8-18 år. COLOSSEN skal være enkelt, rett frem og tilgjengelig for alle.
På COLOSSEN skal barn og unge oppdage, skape og være sosiale, gjennom aktivitetsrommet FRITT, Makerspace og Gamingrommet.

Arbeidsoppgaver COLOSSEN

  • bygge et trygt, spennende og inkluderende sted for barn og unge
  • utvikle og støtte unges egenproduksjon (tekst, programmering og digital formgivning, samt drift av makerspace og fysisk formgivning).
  • kommunikasjonsarbeid internt og utad
  • nettverksarbeid mot nærmiljø og andre relevante samarbeidspartnere
  • følge opp budsjett, systemer, HMS og daglig drift

Ønskete kvalifikasjoner for stillingen i COLOSSEN og Pådriv

  • erfaring fra arbeid med barn og unge
  • kjennskap til miljø, ombruk og bærekraft
  • økonomisk forståelse
  • god kjennskap til barn og unges behov og utfordringer, samt kjennskap til nasjonale satsinger på feltet
  • erfaring med og interesse for skapende virksomhet
  • relevant utdanning (minimum fagbrev)
  • kunnskap om teknologi og hvordan dette kan brukes i skapende arbeid

Personlige egenskaper

  • gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
  • høy arbeidskapasitet, modig og løsningsorientert
  • utadvendt, raus, hjerte for barn og unge og en god porsjon idealisme
  • trygg på å snakke foran forsamlinger
  • nytenkende, utviklingsorientert og evne til å se praktiske løsninger
  • aktiv, kreativ og selvstendig

I vurdering av søkerne vil personlige egenskaper bli tillagt stor vekt, i tillegg til formell kompetanse og relevant erfaring.

Vi tilbyr

  • en helt ny, interessant, utfordrende og morsom arbeidshverdag med høyt tempo
  • engasjerte og kompetente eiere og ledere
  • utfordrende, meningsfylte og varierte arbeidsoppgaver
  • gode muligheter for faglig og personlig utvikling
  • ordnede forhold med pensjon og forsikringsordninger

Søknad og CV sendes til prosjektleder Mette Vabø.

Søknadsfrist: 9. mars

Ved spørsmål om stillingen ta kontakt med eier av COLOSSEN, Ragnhild Eielsen Wiig (telefon: 412 68 616) eller prosjektleder for Pådriv Hillevåg, Mette Vabø (telefon: 452 05 190).

Flintegata 2

Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Tirsdag 18. februar arrangerte Lyse og Grønn by frokostmøte om Klimarapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» med over 140 deltagere til stedet. En spennende diskusjon rundt klimaproblematikken ble innledet av Guro Watten Furu fra Enova. Hun fremhevet at for å nå våre klimamål så kreves det en kraftig omstilling. Videre redegjorde hun for en del av støtteordningene Enova har innenfor bygg og eiendom, maritim transport og landtransport. Enova bidrar med å dekke merkostnaden som kommer ved å velge de mest miljøvennlige alternativene.

Esben Tonning Otterlei fra Lyse tok oss gjennom klimarapporten. Rapporten tar for seg de ulike utslippskildene i Sør-Rogaland hvor vi helt tydelig ser at transport er den største utslippskilden med 47% etterfulgt av jordbruk med 28%. Lyse har konkludert med at man bør prioritere vei, sjø og landbruk for å få ned utslippene i Sør-Rogaland. Selv ønsker de å bidra betydelig innenfor elektrifisering og biogass. Vi ser et økende behov for strøm i regionen, men Lyse er klar til å levere på dette. De nye kablene til Europa vil bidra til å muliggjør å svare på regionens etterspørsel. Avslutningsvis trakk Esben frem det han kaller den ubehagelige sannheten, at rapporten ved framskrivning av reduksjoner kun kommer frem til 26% kutt i 2030.

Esben Tonning Otterlei fra Lyse presenterte klimarapporten.

Klimakutt krever samarbeid på tvers

Frokostmøtet ble avsluttet med en paneldebatt ledet av sjefsredaktør i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø. I panelet satt fylkesmann Lone M. Solheim, rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

Paneldebatten førte til en interessant diskusjon rundt tiltak, vekst og hvordan vi kan komme i mål med klimakuttene i Sør-Rogaland. Klaus Mohn trakk frem at de fleste ønsker klimakutt, men at det er et enormt gap mellom visjoner og den politiske virkeligheten. Han spurte – er vi villige til å gjøre det som trengs? Også Eimund Nygård pekte på at det er at gap mellom at kommunene setter seg mål og at de faktisk gjør noe, mens Lone M. Solheim påpekte at flere av kommunene enda har et stykke igjen til å sette seg klimamål.

Alle var enige om at det trengs regionalt samarbeid for å få til et større klimakutt. Kommunene må legge fra seg rivaliseringen og samarbeide om klimatiltak slik at vi sammen sørge for en betydelig reduksjon i utslipp fra regionen.

Bjørn Sæbø ledet debatten hvor Lone M. Solheim, Klaus Mohn og Eimund Nygaard satt i panelet.

Les klimarapporten

Lyse vil bruke klimarapporten aktivt i sitt arbeid fremover. Grønn By ser frem til å følge Lyse sitt bidrag til et lavere klimautslipp i Sør-Rogaland.

Her kan du laste ned klimarapporten:

Rapport: Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland

Fullt hus på Grønn frokost om Lyses klimarapport.

Vellykket seminar om gjenbruksmasse

Over hundre deltakere var samlet da Velde, Rogaland fylkeskommune og Grønn By arrangerte seminar om gjenbruksmasse den 13. februar. Bruk av gjenbruksmasse er et godt grep for å kutte utslipp, redusere transportbehov og spare kostnader. Underveis i seminaret ble det tydeliggjort at regelverk og krav må oppdateres for å sikre god kvalitet på massene. Videre må kundene etterspørre dette, og innkjøpere ta høyde for det i forbindelse med anbud.

Christian Herheim fra klimapartnere Rogaland snakket om hvordan vi kan snu regionen for å skape grønn konkurransekraft. Han påpekte at det i Rogaland som helhet ligger etter i ambisjonsnivå når det gjelder utslippsreduksjon bidrar til en turbulens i markedet. Han påpekte viktigheten av at kommunene sender ut signaler til markedet omkring hva som forventes av grønn teknologi slik at markedet har mulighet til å tilpasse seg. Stavanger har satt seg et mål om 80% reduksjon av utslipp innen 2030, da må det stilles krav til entreprenørene slik at målet blir realiserbart.

Klimavennlige innkjøp
Offentlige anskaffelser er viktig dersom vi ønsker at kommunene i større grad skal ta i bruk gjenbruksmasser. Dette var temaet for foredraget til Hans Olaf Delviken fra Digitaliseringsdirektoratet. Vi vet at bygg og anlegge er en særlig viktig innkjøpskategori for å få ned utslipp. Det samme gjelder transport som i mange tilfeller er sterkt linket til bygg og anleggsvirksomheten. Hans Olaf understrekte viktigheten av å forankre klimaplaner i innkjøpsstrategien, på den måten kan innkjøp innen bygg og anlegg bidra til å realisere klimaplanen.

Christian Herheim fra Klimapartner hadde det første foredraget.

Regionalplan for massehåndtering

Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en regionalplan for massehåndtering for Nord-Jæren. Steinar Eldøy redegjorde for arbeidet som er godt i gang. Det foregår svært mye graving og transport av masser i regionen og det er ikke et godt nok system for håndtering av disse. Den regionale planen gir en felles løsning på tvers av kommunegrensene og skal bidra til at vi går fra en lineær økonomi til sirkulær økonomi. Målet til fylkeskommunen er å få på plass ett eller flere anlegg for overskuddsmasse.

Christian John Engelsen fra SINTEF understrekte at gjenbruksmasse har mange mulige bruksområder i dag og viste til Sørumsand videregående skole hvor det ble brukt gjenbruksmasse allerede i 2003. Et viktig budskap fra hans foredrag er at resirkulert tilslag, altså gjenbruksmasse, gir høyere CO2 binding enn ordinær masse.

Hvordan blir klimaplanen i Sandnes kommune?
Sandnes kommune arbeider for øyeblikket med sin klimaplan som først blir ferdigbehandlet til høsten. Der ønsker de å dreie innkjøpene i en grønnere retning og skape et marked for grønne og utslippsfrie løsninger. Kommunen ønsker gjennom klimaplanen å være et forbilde for innbyggere og næringsliv. Dette er spennende, vi ser frem til å lese klimaplanen når den er klar!

Mot slutten av arrangementet ble erfaringer rundt bruk av gjenbruksmasser delt av IVAR, Sandnes kommune og Grunn Service. For å komme i gang med bruken av gjenbruksmasser må man omstille seg, dette gjelder både entreprenørene og kommunene. Det tar tid, men er mulig!

Tenker entreprenører miljø? Det spurte Livar Skrettingland om i sitt foredrag.
Lydhør forsamling under IVARS foredrag om deres anlegg.

Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Grønn By og Lyse inviterer til frokostmøte der vi vil presenterer sentrale funn fra rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» og drøfter hvordan regionen kan løfte i flokk for å finne riktige tiltak.

Tid: Tirsdag 18. februar.
Klokke: Frokost serveres fra 7.30. Møtestart 08.15
Sted: Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, Mariero, Stavanger

Agenda:
Presentasjon av sentrale funn i rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland»

Konserndirektør Leiv Ingve Ørke, og strategi- og forretningsutvikler Esben Tonning Otterlei, begge fra Lyse.

Paneldebatt: Hvordan skal regionen enes om prioritering av tiltak, og hvordan skal vi organisere et samarbeid på tvers?

Panel:

  • Fylkesmann Lone M. Solheim
  • Ordfører Kari Nessa Nordtun, Stavanger kommune
  • Rektor Klaus Mohn, Universitetet i Stavanger
  • Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse
  • Moderator Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis.

Møtet avsluttes klokken 10.00

 

Meld deg på her.

Bærekraft i fokus for SUS2023

Byggeriene på Ullandhaug i Stavanger som skal bli det nye sykehuset for Sør-Rogaland, er imponerende. Torsdag  21.11 fikk en stor, lydhør forsamling på Grønn frokost innsyn i strategiene, planene og gjennomføringen av dette gigantprosjektet.

Enkelte hevder det er det største landbaserte byggeprosjektet i Norge, uansett er dette svært: 107 000 m2 sykehus og 100 000 m2 utehusareal skal bygges ut. Omregnet blir det vel 15 fotballbaner. 40 arkitekter tegner, 80 rådgivere prosjekterer, 50 personer er i prosjektorganisasjonen og 800 personer jobber på byggeplassen.

Sykehusdirektør Cathrine Bryne fremhevet i sitt innlegg den enestående tomten, hvor mye tid og ressurser en sparer på å bygge nytt og den sterke integrasjonen dette allerede har ført til mellom sykehuset og og universitetsmiljøet.

Hun viste også til det gode grepet det har vært å ikke ha en totalentreprise, men dele det opp slik at også lokale entreprenører kunne være med. – De lokale virksomhetene møter oppgavene med et oppriktig og stort engasjement, dette skal jo være deres sykehus også, sa Bryne.

SUS2023
De nye sykehuset når det er ferdig i 2023.

Standardisering

Standardisering var tema for mye av det arkitekt og sykehuseksepert Johannes Eggen fra Nordic Achitects snakket om. – Å unngå stadige ombygginger er et viktig miljøtiltak, fremholdt han og fortalte om bruk av faste moduler, rom med like mål, lokal prefabrikering, betongproduksjon på byggeplassen, kortreiste fasader, trappetrinn i lik størrelse og mange flere tiltak som bidrar til et fleksibelt, billigere og mer miljøvennlig prosjekt.

Trivsel for pasienter og ansatte

Inger Skjæveland, prosjektleder for samhandling, viste hvordan prosjektet jobbet bevisst for å sikre trivsel for både pasienter og ansatte. Her er det blant annet snakk om enerom for alle og mulighet for pårørende å sove over. Om smarte løsninger slik at personalet ikke trenger å gå mange kilometer ekstra hver dag på jobb. At det er enkelt å komme seg til og fra, derfor skal kollektivaksen både fra sentrum og Jåtta gå rett gjennom sykehuset. Om egne korridorer til sengetransport slik at pasientene skjermes og mange, mange flere smarte grep.

Grønn frokost
Johannes Eggen, Inger Skjæveland og Franziska Meizel fortalte engasjert.

Herlighetsverdiene

Franziska Meizel fra SLA Norge snakket om landskapets kvaliteter og om jobben med å passe på og tilrettelegge 100 000 m2 med landskap i og rundt sykehuset. Naturomgivelser er viktig for å bli frisk og bidrar positivt mentalt til oss mennesker. Derfor bruker sykehuset naturen til å finne gode løsninger for økt livskvalitet.

– Naturen er en presmiss for bærekraft. Tomten vi jobber med på Ullandhaug er en skjult perle. Det er så flott at naturen er så nær, sa Meizel og fortalte om hvordan natur og bygg skal flettes sammen, om hvordan skogen som biotop skal bevares og hvordan 1000 nye trær skal plantes, hvordan alt rennende vann skal ivaretas og hvordan en skal ivareta de såkalte herlighetsverdiene; grønne utsyn, grønne pauserom, grønne hverdagsopplevelser.