Akropolisvisjonen – en ny bygenerator?

Akropolisvisjonen stod på agendaen under Grønn aftens på Stavanger museum 4. november.Er visjonen en mulighet for byen? Har det potensial til å bli en livgivende bygenerator? Vil de to kulturinstitusjoner gjennom felles utvikling få fornyet attraksjon og gi liv til byen og nye byrom.

Rogaland Teater og Museum Stavanger har det siste året jobbet med å finne en løsning for begge institusjoners behov for fornying. I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard engasjert for å gjennomføre mulighetsstudien om Akropolisvisjonen. De skulle se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

Mulige alternativer
I mulighetsstudien skisseres mulige alternativer for hvordan teatret og museets arealbehov kan plasseres basert på grove arealantakelser. Mulighetsstudiet må hovedsakelig leses som en volumstudie, som kan danne grunnlag for et videre arbeidet. Teatret og museet tar derfor på dette tidspunkt ikke stilling til de ulike alternativene men mener studien gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Styrene ved Rogaland Teater og Museum Stavanger har begge vedtatt å legge mulighetsstudien og Akropolisvisjonen til grunn for videre arbeid.

Tenk større!

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren mente det var nødvendig å tenke større enn kun teateret og museet, akropolisvisjonen kan inneholde så mye mer. Både det gamle Stavanger sykehus og Arkeologisk museum kan inkluderes. Han mente at det romprogrammet som var definert er for stort for den eksisterende tomten og at det ikke svarer på ønsket om å framheve de gamle bygningene.

Bane Nor Eiendoms Nicolay Schreuder snakket om Båndbyen langs dobbeltsporet fra Sandnes til Stavanger og knutepunktsutviklingen av Stavanger stasjon. Trafikken til stasjonen er doblet og potensialet er enormt. Han gjorde det klart at parkeringslokket ikke kan brukes pga av togtrafikken til og fra Stavanger stasjon og også han lanserte en løsning der utbyggingen foregår på begge sider av Muségaten.

Arnt Heikki Steinbakk (Ap) i utvalgt for kultur, idrett og samfunnsdialog refererte til samarbeidsplattformen til det nye styrende flertallet i Stavanger, der det står at partiene vil bidra til å løse behovet for Rogaland Teater og MUST gjennom felles lokalisering i Kannik-området. Samtidig viste han til den store elefanten i rommet: hvem skal betale for dette når staten kun dekker 1/3.

Ta i bruk et større område. — Flere tok til orde for å innlemme hele området til gamle Stavanger sykehus i visjonen

Ta dere tid – tenk stort!

Lisbeth Harboe og Erling Dokk Holm fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo ville også inkludere både Muségata og Stavanger sykehus i planene. Også de mente tomten ikke tåler romprogrammet. Mulighetene er store, mente de to. – Bilbao fantes ikke i folk bevissthet før Guggenheim, sa Dokk Holm. Kan dette være Stavangers mulighet til et slikt bydefinerende anlegg? – Ta dere tid og tenk stort, var hans oppfordring. – Denne jobben handler om så mye mer enn å løse de to institusjonenes behov.

Kildensjefen Hans Antonsen fra Kristiansand snakket om kunsten og kunstnernes plass og rammer – Kunsten er viktigst og institusjonene må la sitt kunstneriske oppdrag være utgangspunkt for alle planlegging og alt samarbeid.

Til slutt var det kommunaldirektør Herbjørn Tjeltveits tur til å oppsummere. Han snakket om kulturbyåret, Bjersted-visjonen og Tou-visjonen og betydningen av disse for byen. Han mente mulighetsstudien er et godt utgangspunkt for diskusjonene vi nå er i full gang med. – Kanskje trengs det mer plass, men uansett er området vi snakker om et viktig strategisk punkt mellom byen og omlandet. Teateret og museet er av de to mest tilgjengelig institusjonene i regionen. Det må vi bygge videre på og byen må stå sammen om å løse dette. Kanskje kan 900 årsjubileet i 2025 være en milepæl?

Teatret + MUST = sant?

Hvordan kan en felles visjon bidra til innovasjon og byutvikling?

Grønn by, Rogaland Teater, Museum Stavanger (MUST) og Stavanger kommune inviterer til GRØNN AFTENS Mandag 4. november kl. 18.00 til 21.00 på Rogaland Teater

Er en felles fremtidig utvikling en mulig løsning for Museum Stavanger og Rogaland Teater?
Hvordan kan en samlet organisering gjenskape de historiske bygningenes betydning og skape et nytt byrom?

Velkommen til en kveld i teatrets kulisser hvor vi belyser hvilken betydning museets og teatrets behov for utvikling og vekst kan bidra til et regionalt kulturløft og spennende byutvikling.

Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger, og en utvikling av bygningene på Akropolis som et kulturelt og
kunstnerisk tyngdepunkt vil gi et verdifullt tilskudd til det moderne og urbane Stavanger.
Kommunedelplanen for kunst og kultur 2018-2025, Stavanger kommune

Påmelding: https://www.deltager.no/teatret__must__sant_04112019

Kan den såkalte Akropolisvisjonen realiseres her?

Program

17:30 – 18:00:
Mingling og kaffe/te.

18:00 – 18:10:
Velkommen Bjørg Tysdal Moe

18:10 – 18:25:
Presentasjon av Akropolisvisjonen v/Siri Aavitsland, adm. dir. Museum Stavanger og Glenn Andre Kaada, teatersjef Rogaland Teater

18:25 – 18:45:
Betydningen av kulturinstitusjoners gjenbruk i et byutviklingsperspektiv, med spesielt fokus på mobilitet og bærekraft v/Leidulf Mydland, avdelingsdirektør Samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren

18:45 – 18:55:
Hvordan kan stasjonsområdet kobles tettere til Akropolishøyden? Kobling av kollektivnavet og kulturinstitusjonene, v/ Nicolay Schrøder, Bane NOR Eiendom

18:55 – 19:05:
Hvilken betydning vil Akropolisvisjonen ha for kulturlivet i Stavanger? v/Arnt Heikki Steinbakk, leder i Kommunalstyret for kultur og idrett

19:05 – 19:20:
Pause og aftens

19:20 – 20:10:
De store kulturinstitusjonenes betydning for byutviklingen. Bygge nytt eller utvikle eksisterende lokaler? v/ Erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania og Lisbet Harboe, instituttleder AHO

20:10 – 20:40:
Synergieffekten og innovasjonskraften i Akropolisvisjonen, Hans Antonsen, adm. dir. Kilden kulturhus

20:40 – 20:55:
Oppsummering, hvordan vil Stavanger kommune tilnærme seg Akropolisvisjonen? Herbjørn Tjeltveit, kommunaldirektør for innbygger- og samfunnskontakt, Stavanger kommune

20:55:
Vel hjem!

Det kan bli endringer i programmet.

Tak er viktig for trehusbyen

I midten av september hadde Grønn by frokostmøte om solcellepaneler og solenergi. Spørsmålet som ble stilt var «Hvordan få solceller til å passe inn, selv i Gamle Stavanger?»

Tak er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket og har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen. Byantikvar Hanne Windsholt tydeliggjorde sitt budskap med bilder av takrekker i trehusbyen som meget klart viste hvorfor tak likestilles med fasadeendringer og at det derfor må søkes om å sette opp solpaneler her.

Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av rundt 8000 hus i alle mulige stilarter; empire, jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig og omfatter sentrum, Våland, Storhaug, Eiganes og Kampen, samt deler av Hillevåg. I disse områdene har takvindu, taktekking og takterrasser vært på dagsorden i mange år – solpaneler føyer seg naturlig inn.

Tak - arkitektonisk uttrykk — Takene er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket i trehusbyen.

Slik er reglene

Byantikvaren redegjorde for reglene: Solceller kan monteres de fleste steder i Stavanger kommune uten søknad. Begrensningene er innenfor trehusbyen, i alle verneområder og i enhetlig utbygde områder, her må det søkes om fasadeendring. Solceller vil normalt tillates i trehusbyen, men da på takflater som vender bort fra offentlig gate og er lite synlige fra nabogater eller på nybygg som ikke inngår som én i en enhetlig rekke av eldre bebyggelse eller på uthus, garasjer og andre (nyere) småbygninger. Det tillates også frittstående elementer i hagene.

Hun konkluderte med at mulighetene er allerede mange, og teknologiutviklingen gir oss stadig nye og mer diskrete løsninger. Slik kan solceller bli et godt alternativ stadig flere steder.

Tak visuelt viktige — Tak har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen.

Mye informasjon

Ellers ble det løftet fram mange spennende, tankevekkende og nyttige perspektiver både på klima og solenergi under denne grønne frokosten. Professor ved UiS, Harald. N. Røstvik malte det store klimabildet og trakk de historiske linjene fra de første solpanelene ødela skyline i Sør-Europa for 30 år siden via vellykkede solprosjekter på 70, 80 og 90-tallet, til dagens utfordringer. Hans konklusjon var energisparetiltak først. Hassan Gholami, PhD student ved UiS foredro om utnyttelse av integrert solenergi i kompakte byer og om skygge- og refleksjonsspørsmål knyttet til fortetting av byer.

Stadig mer aktuelt

Trond Furenes, leder for produkt og kommersialisering Smartly i Lyse fortalte om Lyses solsatsing en naturlig del av energimixen og det grønne skiftet. Miljøvernsjef i Stavanger kommune Jane Nilsen Aalhus, heier på solenergi og presenterte kommunens svært ambisiøse klimamål og planene om å kreve solenergi som en delløsning i alle kommunale bygg. Paul Boxill sjefen i Bate viste at boligbyggelaget var godt i gang med det grønne skiftet. Leverandørene Norsolar og Kverneland kunne fortelle om teknologiske fremskritt og konkrete løsninger og ENOVA bidrar som vanlig med god støtte både til private og bedrifter.

Pådriv en samfunnsdugnad for bærekraftig byutvikling

Pådriv-initiativ i Stavanger

I slutten av august møtte 35 entusiaster opp til idéverksted i Flintegata 2 i Hillevåg bydel i Stavanger – en gammel bydel med både boliger, handel, kontor- og produksjonsvirksomhet som er i ferd med å transformeres langs jernbanen og bussveien. Innspillene var mange; noen kunne bidra med midler, andre med egen kunnskap og tid – og mange kom med idéer – gode ideer!

Det røde murhuset i Flintegata 2 eies av Felleskjøpet, som sporty har stilt huset til disposisjon for Pådriv-prosjektet mens området venter på transformasjon. I årene framover skal det skje mye i Hillevåg. Det skal fortettes langs jernbane og bussvei. Flere boliger kommer, noe skal rives og det satses på flere arbeidsplasser. Da trengs møteplasser, spesielt hvis det skal skje store endringer og flere folk og virksomheter skal flytte til bydelen.

Grønn by tok initiativet til å se om Felleskjøpet gamle bygg i Flintegata 2 kan bli en slik møteplass, men også noe ut over det.

Pådriv-modellen

Til dette har en brukt Pådriv-modellen som startet opp i Oslo for noen år siden. Målet med modellen er å skape sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske gevinster, gjennom fellesskap og deling. I Oslo står Pådriv bak storsatsingen i nedlagte Vollebekk fabrikker. Der har det blitt nytt liv gjennom Pådriv. Der møtes folk og skaper aktiviteter for seg selv og andre ved å dele av sin kunnskap og sine ferdigheter. Det har også vært mulig for dem som har en forretningside innenfor deling og gjenbruk å starte opp sin egen bedrift der. I kjelleren i fabrikklokalene er det mulig å gå på skateboard kurs, noen har startet produksjon av hus på 30 m2 av brukte materialer, det produseres sopp på kaffegrut og en tar imot bårebuketter hvor blomstene lages om til nye buketter. Alt handler om å dele, reparere og lage nye ting av brukte materialer.

Idedugnad — God oppmøte da Grønn by inviterte til idédugnad.

Produksjonslokaler

Ved siden av at Felleskjøpet vil låne ut den flotte røde murbygningen, har de tilbydd oss å leie produksjonslokaler i bygningene ved siden av. I tillegg har Bate boligbyggelag og Hillevåg bydelsutvalg gitt midler til oppstartprosjektet som idédugnaden var en del av. Flintegata 2 skal kunne brukes av folk i alle aldre, helt fra de helt unge til de over 80 og av folk med ulik bakgrunn.

På idédugnaden spurte Elin Schanche, leder i Grønn by: Hva kan det flotte røde huset brukes til? Hvilke aktiviteter kan vi ha her? Har noen en gründer i magen og som har lyst til å starte bedrift? Har noen lyst til å lære andre noe eller dele sin erfaring med andre?

Mange, gode idéer

Her er et lite knippe av alt som kom opp: pop-up matmarked, produksjonslokaler for småskala matproduksjon, lån av maskiner, lavere husleie hvis du deler kunnskap, hjelp til etablering av egen virksomhet, sykurs, Bates fiksekafé, kurs om bærekraftige boliger, snekkerkurs, donasjonsbasert yoga, hjelp til å gjennomføre prosjekter, reparasjon og vedlikehold av gammel elektronikk, mekkekurs, atelier for unge kunstnere, samarbeid med andre; ideelle organisasjoner, REKO-ringen, pensjonistforeningen, samt å koble seg på andre Hillevågs-aktiviteter som f.eks Vinterlys og bydelsfestivalen m.m.m.

Har du gode ideer til hva Pådriv kan være for Hillevåg og mer spesifikt for Flintegata 2? Kontakt Grønn by eller via vår facebookside Flintegata 2.

Stort idétilfang – dette var gøy!

Hvordan få solceller til å passe inn,
selv i Gamle Stavanger?

VELKOMMEN TIL GRØNN FROKOST

Torsdag 12. sept. kl. 7.30-10.45 på UiS, V 101, Arne Rettedals Hus

Det startet med en reportasje i Stavanger Aftenblad 11. mai om en innbygger i Stavanger som fikk avslag fra kommunen på søknaden om å sette opp solcellepanel. Kommunens begrunnelse var at et slikt anlegg ikke passer inn i trehusbyen Stavanger.

Hvordan få flere anlegg for solenergi i tettbygde strøk og byer uten at det går på bekostning av estetiske kvaliteter og bokvalitet?
Bruk av solenergi øker. Solenergi kan være en del av løsningen på verdens energibehov. Men kan solcelleanlegg brukes overalt, også i eksisterende bygg? Hvordan balansere estetikk/bygningsvern med økt bruk av fornybar energi? Må vi ha et regelverk for å bruken?

Studenter og skoleelever gratis, kontakt elin@gronnby.no

PastedGraphic-2 — Solceller som takpanner. Foto: Harald N. Røstvik

Påmelding og program:https://bit.ly/2yPuxbQ

Spennende om Stavangers attraktivitet

Stedet vi bor er viktig for alle, enten det er stort eller lite. I rapporten Bedre Byer har Rambøll spurt nærmere 4000 innbyggere i Norge om hva de mener er en bra by og hvordan byen de selv bor i kan bli enda bedre. 1000 ble spurt i en nasjonal undersøkelse, og nærmere 3000 totalt i sju spesifikke byer – blant annet Stavanger

– Dette gir spennende innsikt som vi alle kan bruke til å diskutere hvordan vi kan løse de store utfordringene og skape bedre byer – sammen, sa Anne Merethe Skogland, da hun presenterte funnene i undersøkelsen på Grønn frokost 18. juni 2019.

Resultatene fra Stavanger viste at trygghet mot å bli utsatt for kriminalitet er det viktigste for Stavangers attraktivitet. Nærhet til naturområder er den nest viktigste faktoren for at Stavanger skal oppleves som god å bo t, godt helsetilbud er den tredje viktigste faktoren, ren luft er den fjerde og enkelt å komme seg rundt med offentlig transport er den femte.

Men like interessant er det å se på hvor det er størst gap mellom hva folk syns er viktigst og hva de opplever byen eller kommunen de bor i er gode på. Hva er viktig for folk som de ikke føler at de har? Det er her forbedringspotensialene ligger. For Stavanger kom tilgang på boliger til fornuftige priser opp som det området som hadde størst forbedringspotensial i forhold til dagens situasjon.

Anne Merethe Skogland i Rambøll presenterte undersøkelsen.