Handel: Raske endringer krever mye

Det er vanskelig å planlegge for handelslokalisering når utviklingen går så fort som nå. Dette kan være hovedoppsummeringen etter at Grønn by samlet ekspertise for å bidra med innspill og kunnskap om handel til den nye regionalplanen for Rogaland.  Flere dyktige foredragsholdere bidrog med innsikt, Hanne M Toftdahl fra Partner Vista Analyse og Felix Åberg fra Hui Research bidro med særlig kunnskap om trender.

Vanskelig å planlegge
At alt skjer veldig fort og at planleggingen dermed blir stadig vanskeligere, var alle enige om. Fremtidens kunder er digitale, velinformerte, verdidrevne, søker opplevelser, kjøper mer tjenester og mindre varer. Dette bildet vil bare forsterkes og vekst i husholdningsrettet tjenesteyting vil fortsette å vokse. Nå kan en lett tro at dette fører til butikkdød, men det er slett ikke sikkert, mente ekspertene.

Foto: lily-banse-unsplash

Nye butikkformer
Det som er sikkert er at butikkene blir annerledes. Nye butikkformer kommer: for eksempel ”Grab and go” – altså ikke innom kassa, ”Show-rooms” – vi ser, men de bringer, ”Pick-up points ” i boligområdene og levering på døra på hyttene, samt flere kjempestore butikker med bredt utvalg og billige varer, flere kombinasjonsforretninger, det kan være alt på ett sted eller varer og tjenester i kombinasjon. Vi vil også se en stor utvikling ved togstasjonene både av handel og arbeidsplasser og uten tvil vil flere reiser kollektivt.

Sentrum vil endres og overleve
Men hva med sentrum? Det var stor enighet om byenes sentrum vil overleve, men innholdet vil bli et annet, mer opplevelsesbasert. Et bra eksempel på det er suksessbryggeriet Lervigs ønske om et opplevelsessenter på Bekhuskaien. Trenden er at små produksjonsbedrifter kan skape nettopp slike opplevelser i bykjernen.

Foto: rawpixel-unsplash

Eksempelet Freiburg
For sentrum er dette en utfordring og sentrumskjernen må ha en felles visjon, være konsentrert og spille på det unike. Fra Freiburg helt sør i Tyskland fikk vi eksempel på det: en kompakt by med korte distanser til alt og som spiller på sin unike identitet, redusert biltrafikk, familievennlig og eldrevennlig i tråd med populasjonsendringen. Alle handelsbedrifter er kategorisert og plassert etter størrelse; de minste i sentrum og så utover etter størrelse. Rådet fra Hanna Denecke fra Freiburg var ikke å forsøke å trykke de store inn i sentrum, samle dem utenfor og plasser distribusjonshubbene enda lengre ute.

Endret handel, men vekst
E-handelen øker og akselrerer – konsekvens blir prispress og færre men større bedrifter – i Sverige har 500 butikker forsvunnet på seks år, samtidig har det kommet 500 nye.
Dagens regionalplan er ikke laget med henblikk på alt dette nye. Et godt eksempel på dette er bedriften Extra-leker, en lokal bedrift som har hatt utsalg ved IKEA på Forus i flere år, nå går leiekontrakten ut. Da ønsker de å bygge et lager som er tilpasset tidens handle; dvs at folk og bedrifter kan plukke opp bestilte varer, men at de og kan handle der. Det får de nei til i henhold til dagens regionalplan som sier nei til detaljhandel. Dette må den nye regionalplanen adressere.

Gode grunner til at flere bygger i tre

De siste 10 årene har det skjedd en stille revolusjon i bruken av tre i store bygg. Det startet med Norwegian Wood i Stavanger i kulturbyåret 2008. Det offentlige bygger mer og mer i tre og nå kommer de private etter. Grønn frokost 22. august forklarte hvorfor.

– Valg av tre satt langt inne, fortalte Else Marie Jonsson, prosjektleder for Sparebank 1 SR-banks nye hovedkontor i Bjergsted, Stavanger; Finansparken. Tre ting gjorde utslaget for valget; viljen til å fremme utvikling og innovasjon som er helt i tråd med bankens hensikt, at tre gir bedre innemiljø, fremmer kreativitet og trivsel og at tre gir økt kvalitet i bygget.

Ferdig blir Finansparken Nordens største næringsbygg av tre. Helen & Hards forslag med grønn profil og god tilpassing mot den eldre bebyggelsen står ferdig neste høst med plass til 620 medarbeidere, 119 biler, 410 sykler og bussholdeplass integrert i fasaden. Bygget har høye bærekrafts ambisjoner og skal sertifiseres i henhold til BREEAM Nor Excellent.

Lange tradisjoner i Norge

I Norge er det lange tradisjoner for å bygge i tre, men på grunn av mange store branner kom den såkalte murtvangen og kunnskapen om å bygge stor i tre forsvant gradvis. Åsmund Bunkholt i det nasjonale informasjonsselskapet  ”Trefokus” fremhevet veiskillet som kom med kulturbyårprosjektet ”Norwegian Wood” i Stavanger i 2008. Nye måte å tenke på løftet bransjen og mengden trebyggerier har økt jevnt og trutt siden. – I dag blir for eksempel 70% av alle studentboliger bygget av tre, fortalte Bunkholt som understreket bærekraften ved bruk av tre. – At trebygde hus senker stressnivå for dem som bruker husene, bør være et sterkt argument for at denne positive trenden skal fortsette, sa Bunkholt. Les mer på trefokus.no

Tredriverprosjektet i Rogaland

I Rogaland er det et stort uforløst potensial for bruk av tre, skogfylket utnytter kun 30% av tilveksten, kunne Kristin Bryne-Sandvik fortelle, hun er prosjektleder for Tredriverprosjektet i Rogaland. Hun redegjorde også for den nye byggestandarden WELL Building Standard™ (WELL), en standard for helsefremmende bygg, interiør og områder. WELL er et ytelsesbasert system for måling, sertifisering og overvåking av det bygde miljø og hvordan det påvirker menneskers helse og velvære. Dette vil kunne bidra til økt bruk av tre i offentlige bygg forutsatt at kompetansen om dette øker og får betydning for offentlige anskaffelser. Tredriverprosjektets mål er å øke bruken av tre i offentlig og private næringsbygg og gi økt kompetanse om bruk av tre gjennom offentlige anskaffelser.

På nettsiden byggitre.no vil det etter hvert komme mer informasjon om prosjektet.

 

Vellykket regionalplanlegging krever felles vilje til endring

– En vellykket regionalplanlegging krever lederskap, langsiktige visjoner, godt samarbeid og en strategi som tar utgangspunkt i det regionen er god til. For å få til dette må dere ha dyp kunnskap om egen region.

Rådene kommer fra Mike Emmerich, Storbritannias fremste spesialist på strategisk regionalplanlegging, attraktivitet og regionalt lederskap. Han var sentral i arbeidet da Storbritannias nest største by, Manchester, gikk fra å være en fattig by med høy kriminalitet til en av landets mest attraktive byregioner. I forbindelse med at han 14. juni besøkte stavangerregionen for komme med råd i forbindelse med oppdateringen av regionalplan Jæren, inviterte Greater Stavanger, og Grønn by til et møte for sine nettverk.. Stavanger og Manchester er fyrtårnsbyer i Horisont2020 prosjektet Triangulum sammen med Eindhoven.

– Dere er inne i en omstilling som ligner den vi gjennomgikk i Manchester, bare dere har et mye bedre utgangspunkt. Vi var på bunn, dere er på topp. Men omstillingen kommer og dere må begynne forberedelsene nå, sier Emmerich og legger til at en forutsetning er at regionens ledere må ville endring og sammen velge retning. For å bli en attraktiv region kreves felles visjoner og mål.

I Manchester ble det samarbeidet på tvers av partier og kommuner. Det ble utvist stort regionalt lederskap og tiltakene ble rullet ut ett etter ett. Alt forankret i felles mål og strategi. Det første store arrangementet som endret mye var da Manchester ble tildelt

Commonwealth Games i 2002. Arrangementet er et av verdens største idrettsarrangementer. Det førte til flere felles utbygginger med store, positive ringvirkninger. – Dette og selve arrangementet gav selvtillit og ikke minst tillit til hverandre på tvers av kommunegrensene, forteller Emmerich.

Ballen rullet videre for Manchester med flere arrangementer og viktigst av alt; byen ble en viktig media hub. Etter målrettet arbeid besluttet BBC seg i 2006 for å flytte store deler av sin virksomhet til Salford Quays i Manchester. Det største flyttingsprosjektet i britisk mediehistorie ble fullført i april 2012 da MediaCityUK stod ferdig.

I Manchester og Greater Manchester er i dag internasjonalt anerkjent som en av de mest suksessrike byregionsdannelser i England. Gjennom de seneste tiårene har Greater Manchester foretatt en økonomisk snuoperasjon fra at være en byregion i økonomisk tilbakegang til i dag at være det sterkeste vekstsenter i Storbritannia utenfor London. I 2016 ble Manchester listet som et ”Best in Travel”-sted af Lonely Planet, og byen scorer høyere end London i den globale Liveability Survey. Manchester er kort sagt et nytt «hotspot» for utdannelse, kultur, miljø og økonomisk vekst i Storbritannia.

Mike Emmerich er grunnleggeren av Metro Dynamics og har ledet mange av de store prosjektene i regi av dette firmaet. Metro Dynamics er et konsulentselskap som bidrar med strategisk rådgivning innen region- og byutvikling i Storbritannia. Emmerich spilte en sentral rolle i utviklingen og forhandlingene for regional organisering i West Midlands og North East. Han er rådgiver for flere sentrale beslutningstakere i ulike byområder og har ledet flere statlige kommisjoner og prosjekter knyttet til strategisk utvikling av byområder og regioner. Han har også vært seniorrådgiver for regjeringen innen lokal boligpolitikk og utvikling. Han har en bred bakgrunn fra politikk, økonomi, akademia og som konsulent i Ernst & Young.

Bate tester bildeling i Stavanger

I oktober i fjor innledet Bate et prøveprosjekt sammen med Bilkollektivet. Dette som ledd i en større langsiktig strategi der hensikten er å bli grønnere og gjøre livet enklere for kundene.

– Gjennom bildelingsordningen ønsker vi å gi medlemmer som bor i våre boliger, og andre beboere i kommunen, en enkel og attraktiv bildeleordning, sier kommunikasjonssjef Cecilie Wathne.

Bilkollektivet er en medlemsorganisasjon som har eksistert siden 1995, og er i dag Oslo største bilpool med nesten 7000 brukere. – Organisasjonen er en naturlig samarbeidspartner for oss, forklarer Cecilie. – Vi har mange likhetstrekk, begge er medlemsorganisasjoner, og vi ønsket å teste bildele-viljen blant våre medlemmer gjennom dette pilotprosjektet.

Tradisjonelt har boligbyggelag bygget og utviklet enkeltstående prosjekter. Framover ønsker Bate å tenke hele bomiljø. Det innebærer blant annet et helt nytt tankesett når det gjelder transport.

Ådne Sæverud som har vært medlem av Bilkollektivet siden 2010 i en av bilene som deles.

Avhengig av bruk
Sammen ønsker Bate og Bilkollektivet å bygge ut en attraktiv bilpool også i Stavanger-området. Foreløpig er fem biler plassert ut i sentrumsnære områder. Den første bilen ble plassert på Tjensvoll i oktober i fjor, og i tillegg står det biler i Badedammen, Verven og sentrum.  – Foreløpig har det ikke tatt helt av, men vi jobber for å gjøre tilbudet enda mer kjent. Bilene er merket med både Bilkollektivet og Bate, så de skal være lette å finne, understreker kommunikasjonssjefen.

 

Basert på bruken vil en i prosjektet se hvordan en kan optimalisere og bygge ut løsningen. Dette er selvsagt helt avhengig av at bilene brukes.

Flere tenker alternativt
– Vi vet at kommunene legger opp til en sterkere urbanisering hvor flere bor og arbeider i samme området, forklarer Cecilie. Det vil blant annet bety at færre har behov for egen bil, eller i alle fall kvitter seg med bil nummer to.  Dette tar nok noe tid, men vi ser at flere og flere tenker alternativt. Å kjøpe seg en bolig er dyrt og stadig flere ser at de også kan redusere kostnaden ved for eksempel å kutte ut parkeringsplass.

Suksesskriterier for at pilotene skal fungerer
Slik Bate og Bilkollektivet ser det, er det tre avgjørende kriterier for at bildeling skal fungere; tilgjengelighet, kort avstand til bilene og et godt kollektivtilbud til daglig transport. Biler i deleordning brukes gjerne til helgeturer, langturer eller når en skal gjøre større innkjøp.

Bildeling
Slik ser de ut, bilene som kan deles.

Grønn studietur:

Grønn by har i flere år arrangert en studietur i Norge, gjerne til en av de største byene i Norge. I år ble turen en liten oppdagelsesreise i egen region. De 15 deltakerne ble presentert for spennende utbyggingsområder og prosjekter i Stavanger og Sandnes, der framtidsprosjektet Havneparken (bildet) stod på programmet. Vi ble også kjent med forskningsaktøren NIBIO på Særheim i Klepp som blant annet jobber med grøntmiljø og grøntanlegg.

 

STAVANGER – UTEPROSJEKT MED ULIK SUKSESS
Anne Skare fra Stavanger kommune viste fram ulike byggeprosjekter med store forskjeller på utearealene. Noen var planlagt slik at folk ville oppholde seg der. Andre uteområder lå golde og tomme hele døgnet. Hun viste også betydningen ved bruk av grønt og hvordan ulike inngangspartier fungerte godt og dårlig. Turen tok for seg tre prosjekt på Tastarustå og fire prosjekt ved tidligere Stavanger stadion.

Deretter gikk turen til Forus Ladested som hvis det blir realisert slik det er planlagt, blir et topp moderne ladested for busser, drosjer og biler. Se artikkel annet sted på denne nettsiden.

Innbydende uteområde. Her yrer det av liv etter arbeidstid.

 HAVNEPARKEN – pilotprosjekt «Fremtidens byer»

Havneparken i Sandnes regnes blant landet mest spennende byutviklingsprosjekter. Her kommer forretninger, spisesteder, kontorer, boliger og hotell fordelt på hele 153.000 kvm.

Forvandlingen av den gamle industrihavnen er godt i gang. Våren 2016 flyttet Sandnes sparebank inn i det første bygget som stod ferdig. På nabotomta bygges Sandnes rådhus.

SENTRUM NORD
Havneparken Sandnes ligger i den nordre delen av sentrum. Denne delen av byen har tradisjonelt sett vært nyttet til havnevirksomhet, industri, handelsvirksomhet for trelast- og byggevare, lager og annen handelsvirksomhet.

Langs hele området skal det opparbeides en flott havnepromenade til glede for hele byens befolkning. Ole Tonning fra planavdeling i Sandnes kommune fortalte om dette og om Ruten som skal bli en grønn oase i byens sentrum.

Rådhuset og Sandnes Sparebank to signalbygg i havneparken i Sandnes.

GRØNTFORSKNING PÅ SÆRHEIM

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) var siste stopp på studieturen. Der forsker  de og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.

Her fattet studieturens deltakere stor interesse for det instituttleder Arne Sæbø kunne fortelle om NIBIOs forskning på grønne tak. Både på dette området og flere andre, blant annet jordforflytning, var det stor enighet om at dette er kunnskap utbyggerne trenger.

Fra tradisjonelt p-hus
til moderne ladested

Det store parkeringshuset Forus P-hus, med adresse Røynebergsletta 5, kan bli Forus mobilitetshus, et moderne ”ladested” der alle kan parkere alle typer kjøretøy, ladbare eller konvensjonelle, og bevege seg videre individuelt eller kollektivt i alle retninger. Ladestedsnavnet ble brukte i gamle dager om handels- og møtesteder. Et gammelt norsk ord har fått en ny betydning.

Fra taket på Forus Ladested: Rune Haaland leder for Electric Vehicle Union (EVU), forklarer for Grønn bys studietur i mai 2018.

En konseptstudie for mobilitetshuset framhever at hensikten er å stimulere folk til å parkere bilen og benytter andre mobilitetsløsninger til og fra flyplassen, til og fra ulike bygg på Forus, og kanskje også til og fra Stavanger sentrum etter at bussveien og nye bomstasjoner er på plass. Bygget skal vokse med oppgaven og betjene en raskt økende mengde ladbare biler og endrede mobilitetsvaner, der folk i større grad velger smartere og mer helsebringende måter å bevege seg på. Av de ti mest solgte bilene i Norge i 2017, var sju ladbare. Farten i elektrifisering av vegtransport i Norge er formidabel og produsentene klarer ikke å levere nok biler. Over 30.000 står på venteliste for elbil.

Fotoanimasjon: Bildet viser hvordan Arkhus Arkitekter ser for seg utforming av servicebygg og hurtigladestasjon. Bygget er trukket helt inn mot eiendomsgrensen for å unngå slagskygger fra parkeringshuset. Det er avsatt plass til 2 stk 40 fots containere for batterier & elektronikk.

Hvis finansieringen kommer på plass kan parkeringshuset utvikles til et mobilitetshus med såkalt hub-funksjonalitet. Uteområdet utvikles til et fullsortiment ladested med kapasitet til å levere høy effekt fra et stort antall ladepunkt til drosjer, busser og privatbiler – et universelt konsept som skal kunne kopieres og implementeres hvor som helst i byer og tettsteder i verden.

Arbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe bestående av folk fra Delta Electronics, Saga Energy, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Meshcrafts, Forus Prt (Public Rapid Transit), Flaate og Electric Vehicle Union. Archus Arkitekter har supplert arbeidsgruppen med formål å utvikle uteområdet. En ressursgruppe fra offentlige og private virksomheter har fungert som referansegruppe. Leder for gruppen har vært direktør for Forus Næringspark, Stein Racin Grødem. Ressursgruppens viktigste oppgave er å kvalitetssikre og gi innspill fra samfunnet rundt Forus Parkering slik at anlegget kan fylle sin funksjon på best mulig måte. Ressursgruppen ble underveis supplert med Rogaland fylkes mobilitetsselskap, Kolumbus, som er interessert i å bygge kompetanse og erfaring med både individuell og kollektiv mobilitet.

Investeringen er foreløpig beregnet til ca 30 millioner kroner, finansiert gjennom søknad om 45% tilskudd fra ENOVA og 55% fra Forus Parkering. Det vil i tillegg gjøres en økonomisk avtale med en ladeoperatør som opererer hurtigladestasjonen. Arbeidet tenkes gjennomført som en totalentreprise med åpne bøker og avtalt fortjeneste. Det gjøres service- og vedlikeholdsavtaler som sikrer utvidet produktgaranti og problemfri drift.

Ressursgruppen har også gitt som innspill at anlegget bør ha kunstneriske og kommunikasjonsmessige kvaliteter. Under forutsetning av estetisk utforming med kunstnerisk kvalitet vil for eksempel friområder kunne brukes til utplassering av solar-trackere. Pia Myrvold har sagt seg villig til å bidra til dette i et eventuelt hovedprosjekt.

Venterommet i mobilitetshuset blir utstyrt med flere skjermer med informasjon om rutetider for fly, busser m.m. i tillegg til informasjon om mulighet for å kunne parkere i mobilitetshuset og reise videre med andre mobilitetsløsninger. Servicebygget vil også inneholde toaletter, kaffemaskin, mineralvannsautomat, strømproduserende vinterhage for røkende/dampende, internett, USB-uttak for lading av smart-telefoner, sittegrupper, samt eget avlukke for yrkessjåfører i servicebygget.