Vi må doble produksjonen
av mat og halvere fotavtrykket

På Grønn frokost 3. mai ble det av samtlige foredragsholdere understreket behovet for å gå mot en sirkulær økonomi. Utenfor møteromsvinduene glitret havet og folk strømmet til for å bidra på den store strandryddedagen. Noe er i ferd med å skje.

Holdningsendring til plast

– Vi opplever endelig en gjennomgripende holdningsendring til plast som vil bety mye, sa Nancy Strand leder for Avfall Norge på Grønn frokost 3. mai. Hun snakket om at det å skape verdier av avfall bidrar til løsningen av miljøproblemet. Kan vi bruke råvarene om igjen og om igjen, hindrer vi uttak av jomfruelige råvarer. Dette er nøkkelen til å lykkes i sirkulær økonomi. Strand nevnte mange gode eksempler der alt fra innsamling og ny bruk av gamle fritidsbåter til strøsanden som får et nytt liv når vinteren er slutt, er gode eksempler på at vi beveger oss oppover i avfallspyramiden. Målet å lage mindre avfall i utgangspunktet, og så ombruke det vi lager og om det ikke går, lage nytt av brukt. Hun heiet også på ny mat fra larver og fremhevet biogassen som en viktig del av det grønne skiftet.

Avfall Norge mener de viktigste tiltakene for å innføre sirkulær økonomi er krav til sortering av matavfall og plast både fra husholdninger og bedrifter. Økonomiske incentiver som fremmer etterspørsel etter resirkulerte råvarer og produkter. Samtidig som det må stilles krav om innslag av resirkulerte råvarer og produkter når det offentlige kjøper inn.

NHOs Arnhild Dordi Gjønnes understreket i den forbindelse at de nye forskrifter knyttet til offentlige anskaffelser bør gjøre det enklere for det offentlige å velge miljøløsninger. Offentlige innkjøpere kan kreve at bare miljøvennlige leverandører får delta og kan premiere det mest miljøvennlige tilbudet ved homogene tilbud.

Mange er i gang

Grønn frokost gav oss mange, spennende eksempler på prosjekter som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

I Stavanger og Sandnes er i ferd med å etablere produksjon av biokull i forbindelse med et nasjonalt klimasats-prosjekt. Biokull, beskrevet av IVARs Rudolf Meissner som det nye gull, er rent karbon fra plantemateriale, framstilt gjennom en pyrolyse-prosess («brenning» uten tilgang på oksygen). Det er en gammel kulturteknikk i Amazonas-område der organisk avfall pluss biokull tilsettes jorda. Det gir vedvarende fruktbar jord over århundre til stor overraskelse for forskerne: Under normale omstendigheter ville jordsmonnet i tropene være utarmet meget raskt. Biokullet opprettholder fruktbarheten. Biokull lager CO2, kan brukes til jordforbedring, til dyrefôr og strø, vannrenser og mye mer.

Alexander Solstad snakket om insektprotein som helt nødvendig for å løse denne store matutfordringen når verden snart får ni milliarder munner å mette. Insektprotein produserer med mindre arealbehov, mye mindre utslipp, mindre vann- og og mindre fôrbehov en noen annen proteinkilde.

Frode Jåsund fra Skretting snakket om ”Slampant” sirkulær økonomi i praksis. Målet med pilotprosjektet er å indentifisere om vi kan omdanne slam fra lakseoppdrett til riktig kvalitet slik at det kan anvendes i gjødsel og jordforbedringsmiddel på det norske og internasjonale markedet.

Jan Helge Hoff i Polybo fortalte om billige boliger med resirkulert isopor. En måte å løse folks boligbehov som gir bedre kvalitet og mer miljøvennlige løsninger, tilpasset lokale behov og krav. Vanlige murstein laga av leire, øydelegger store landbruksområde og brenning av stein fører til stor forurensing og høye CO2 utslepp.

Fra Innovasjon Norges Claus Gladyszak fikk vi eksempler på flere andreeksempler på gode prosjekter; blant andre #GreaterThanA, Mud Jeans og Veldes rense- og gjenvinningsanlegg.

Innovasjon Norge gir støtte til forprosjekter og innovasjonsverksted.

ENOVAs Magni Fossbakk snakket om også om ulike støtteordninger for bygg og områder. Enova støttet i 2017 over 900 prosjekter med til sammen 2,2 milliarder kroner. Rogaland fikk mest.  Bjarte Magnussen fra Validé om støtte til oppstartsbedrifter, støtte fra forskning til produkt og investeringer i en ny bedrifts tidlige fase.

Kom på Grønn frokost 3. mai

Sirkulær økonomi, alle må med!

I et bærekraftig samfunn må alle bidra til at ressursene våre utnyttes bedre og at minst mulig ender opp som avfall. I en sirkulær økonomi skal alle ressurser utnyttes i en evig sirkel. Målet med sirkulær økonomi er å skape minst mulig avfall, og i stedet utnytte alle ressurser best og lengst mulig. Mange klarer å skape verdier av avfall og biprodukter, de finner nye forretningsmuligheter innen sirkulær økonomi. Kom og hør mer om dette på Grønn frokost 3. mai!

Sted: Sola Strand Hotell
Tidspunkt: Torsdag 3. mai 2018 kl 07:30 – 10:45
Deltakeravgift: 350,-

Program:
07:30 – 08:00  Frokost og mingling
08:00 – 08:10  Velkommen
08:10 – 08:30  «Hvordan kan avfallsressurser være verdiskapende?»
Nancy Strand, direktør i Avfall Norge
08:30 – 08:45 «Biokull – det nye gull»
Rudolf Meissner fagansvarlig Renovasjon avd. gjenvinning hos IVAR IKS
08:45 – 09:05 «Ny forskrift om anskaffelser – hvilken betydning vil den har for verdiskaping innenfor sirkulær økonomi»?
Arnhild Dordi Gjørnes, leder offentlige anskaffelser i NHOs næringsjuridiske avdeling
09:05 – 09:20: Pause og mingling
09:20 – 09:35     «Fra matavfall til dyrefor og menneskemat»
Alexander Solstad Ringheim, insektsentusiast og gründer av firmaet InvertaPro
09:35 – 09:50     «Fra oppdrettsslam til verdifull gjødsel — bærekraftig forretningsmulighet»
Frode Jåsund, logistikksjef Skretting Norge
09:50 – 10:05     «Billige boliger av resirkulert isopor», Jan Helge Hoff,  Polybo
10:05 – 10:15     «Tilskuddsordninger for verdiskaping og innovative løsninger innen sirkulær økonomi» Magni Fossbakken ENOVA
10:15 – 10:30: «Fremtiden går i sirkel – hvordan gripe mulighetene som ligger i sirkulærøkonomien. og hva kan Innovasjon Norge bidra med?»
Claus Gladyszak, Innovasjon Norge
10:30- 10:45: «Innovasjon og næringsutvikling»
Bjarte Magnussen, Valide
10:45: Takk for i dag

Alle seminardeltakerne blir invitert til strandrydding kl 11 i forbindelse med «Strandryddingens dag». Dette vil skje like utenfor Sola Strandhotell.

ENOVAs representant, Magni Fossbakken, tar gjerne en prat like etter seminaret med byggeiere/utviklere/rådgivere som jobber med spennende energiprosjekter.

Vi gjør oppmerksom på at det blir servert frokost fra den ordinære frokostbuffeen på Sola Strand Hotell, så kom gjerne litt tidlig for å nyte frokosten.

Påmelding: https://bit.ly/2EoEQnx

Arrangører: Grønn by, ENOVA, IVAR, Validé, Velde, Innovasjon Norge og NHO.

Hvordan ta i bruk alle mulighetene?

Hva skjer? Noe skjer! Hvor fort skjer det? Det kommer an på hva vi snakker om … Hvordan skal vi forflytte oss i fremtiden? Trenger vi sertifikat? Trenger vi veier? Hvordan skal vi planlegge når teknologien hele tiden viser oss nye muligheter?

Bakteppet er alle enige om; kollektivandelen på Nord-Jæren er den laveste av alle storbyområder i Norge. Innbyggerne oppfatter kollektivtilbudet dårligere enn det faktisk er og bilen, limet i vårt samfunn, har blitt ganske seigt. Vi må finne løsninger som henger sammen.

Grethe Skundberg, kommunikasjonssjef i Kolumbus snakket om den førerløse bussen de tester sammen med Forus Næringspark. Den viser en mulighet, og mange ser med interesse til det som nå skjer på Forus, der denne seintgående doningen nå testes ut. Men utviklingen av førerløs transport vil ikke gå fortere enn at sikkerheten hele tiden er i høysetet. Så selv om internasjonale undersøkelser viser at trafikkulykkene blir redusert med 40% med førerløse kjøretøy, vil denne utviklingen kanskje gå seinere enn vi tror.

I bilbransjen derimot har demningen røket og elbil-bølgen ruller over oss, stor og reell. Eldar Vatnaland daglig leder i VW Sandnes kunne fortelle at over 70% av nybilsalget deres i 2018 er elbiler – i hele fjor var tallet ca. 24%.  Dette er mye raskere enn mange tror. Samtidig vokser bildeling som trend i byene, et konservativt anslag spår en økning på 25 til 35% per år.

Ser en Norge utenfra kan en legge til at den fellesskapstanken vårt samfunn bygger på, gjør oss spesielt egnet for digitalisering. Per I. Selvaag, de siste 10 årene bosatt i USA, mente vår tillit til vårt eget politiske system vil gjøre det mulig å gjennomføre mobilitetsendringene fortere enn mange andre steder. Men han mente utviklingen ville gå seinere enn mange tror på grunn av de mange fartsdumpene, de fleste politiske.

Samfunnsforsker Erling Dokk Holm fortsatte å snakke om det politiske utfordringsbildet. Transportteknologi, energibruk og byplan må ses i sammenheng, ikke som sektorer adskilt fra hverandre. Fra bilsalget ble frigitt i Norge har bilen vært byplanleggeren og noe gikk tapt da folk og arbeidsplasser flyttet fra hverandre. Det er noe galt når hjemmehjelpene bruker opp til 70% av sin arbeidstid i bilen …

Samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune, Gottfried Heinzerling pekte på hvor vanskelig det er å planlegge samtidig som teknologien stadig endres. Skal planene endres i samme takt får vi aldri gjennomført noe. Et av mange dilemma i dette kompliserte bildet.

Per I. Selvaag, Grethe Skundberg og Eldar Vatnaland tre av fem foredragsholdere som gav oss mye å tenke på.

Hvordan reiser vi om 10 år?

Grønn by og Kolumbus inviterer til Grønn frokost sammen med NHO, Forus Næringspark og Avinor.

Et nytt verdensbilde i ferd med å ta form innen mobilitet, det vil si måten vi kommer å til å reise på i framtiden. Hvilke mobile løsninger har vi om 10 ti 20 år?Hva er konsekvensene av dette? Hvordan klarer vi å ta i bruk de nye teknologiske løsningene? Hvilke konsekvenser vil nye mobilitetsløsninger ha for privatøkonomi, arealbruk, ressursbruk og trygghet?

Tid og sted: 21. mars kl. 07.30 –11:00
Sted: Hotell Atlantic

Program:

07:30–08:00 Frokost og mingling
08:00–08:10 Velkommen av Espen Strand Henriksen, mobilitetsutvikler i Kolumbus og Elin Schanche, daglig leder i Grønn by.  Dagens møteleder Bjørg Tysdal Moe
08:10–08:40 «Hvor langt er utviklingen av førerløse biler kommet?», Grethe Skundberg, kommunikasjonssjef i Kolumbus
08:40–09:05 «Hva slags biler produserer VW om 10 år? Framtidens eierforhold og bruk av privatbiler», daglig leder i VW Sandes & Jæren, Eldar Vatnaland
09:05–09:30 «Hvilke mobilitetsløsninger vil lykkes i årene framover?», Per I. Selvaag, Montaag
09:30–09:45 Pause
09:45–10:15 «Hvilke konsekvenser vil ny teknologi ha for arealbruk og samferdselsløsninger?» Erling Dokk Holm
10:15–10:30 «Er det realistisk å tro at autonome kjøretøy vil være en del av trafikkbildet om 10 år?» Samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune, Gottfried Heinzerling
10:30–10:40 Oppsummering og spørsmål

Stavanger Lufthavn som innovasjonslaboratorium

Det foregår mye spennende og nyskapende på Sola og lufthavnen tar mål av seg å bli et innovasjonslaboratorium for framtiden.  – Vi utvikler nå det økosystemet som trengs for å lade el-fly og for å være rigget for en utslippsfri elektrisk framtid i luftfarten, sier lufthavndirektør Leif Anker Lorentzen.

For å oppnå dette Avinor på Sola satt seg høye mål. – Vi vil at regionen skal bli den ledende i Europa innen elektrifisering av transport, forteller Lorentzen og legger til at de ønsker å være en spydspiss og pionéer i dette arbeidet. – Elektrifisering gir helt nye muligheter. Mindre fly bedre tilpasset mindre flyplasser og andre reisemønster. Flyene kan i langt større grad ta oss fram dit vi skal og dronetransport vil kunne revolusjonere netthandel og frakt av kolli.

For å få til dette kreves arbeid og oppfølging på mange plan og overfor mange miljøer og aktører. Elfly- og droneutviklerne er selvfølgelige samarbeidspartnere, energiprodusentene må involveres, microgrid- og nettaktørenes bidrag er avgjørende, samtidig som det jobbes for fullt med elektrifisering av tilbringertjenesten der både drosjer og busser blir elektriske.

Alle endringer av dette omfanget krever rett kompetanse, derfor er samarbeid med bl.a. Forus Næringspark, Risavika Havn, UiS og andre kompetansemiljøer en forutsetning.

 

Elfly er framtiden

Hvordan skape gode utearealer
og bomiljø?

Hvordan skal vi skape attraktive uterom som folk virkelig vil ta i bruk og som bidrar til liv og aktivitet i en fortettet by? For å finne ut av dette setter Grønn by i gang med to pilotprosjekter. Målet er å skape utearealer folk bruker og som gir attraktive bolig- og bymiljø.

Vi bor i en byregion som har hatt en sterk befolkningsvekst og det forventes at veksten vil fortsette. Arealknapphet og klimagassutslipp stiller krav byutviklingen og for at den skal være bærekraftig må vi bygge og bo tettere enn før. Men hvordan skal en fortettet by bli en mer attraktiv by? Noe av nøkkelen ligger i uteområdene. Ulike aktører med ulikt ståsted oppfatter at dagens normer for krav til lekeplasser og utearealer ikke virker i tråd med intensjonene. De to pilotprosjektene etableres i to utbyggingsområder i Stavanger, Atlanteren på Hundvåg og Byfjordparken i Stavanger nord.  Ved hjelp av disse to prosjektene håper vi å identifisere hindringer for etablering av gode utearealer som blir brukt og vedlikeholdt over tid. Vi ønsker å utvikle et sett med funksjonskrav som benyttes som evalueringskriteria i forbindelse med planlegging og etablering av uterommene. Og vi vil foreslå forbedringer/endringer til eksisterende forvaltningsverktøy; planer, normer, finansieringsmodeller mm. Dette vil bli oppsummert i en rapport med anbefalinger om hvilke kvaliteter og innhold som bør ligge til grunn for framtidens uteområder i Stavanger. Rapporten vil blant annet komme med anbefalinger til myndigheter, planleggere og utbyggere.

 

Gjennom disse prosjektene ønsker vi også å finne ut om samhandlingen mellom det offentlige og utbyggerne fungerer godt nok. Vi vil også se på bærekraftige løsninger for å holde områdene i stand over lang tid. Prosjektet kan være et supplement til det pågående arbeidet med Regionalplanen for Jæren og kommuneplanen for Stavanger, og skal fokusere på de deler av prosessen hvor det ikke er planlagt noen oppfølging fra offentlige instanser.

Samarbeidspartnerne er Øster Hus, Stavanger Utvikling, Byfjordparken, Rambøll, Prosjektil, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune.

Norges beste uterom 2016: Bjerkedalen park; et vellykket fornyelsesprosjekt. Dette flotte uterommet byr på mange kvaliteter både til nabolaget og bydelen og er et attraktivt tilskudd til Oslos grønnstruktur og turveinett.