Ingen byer er ferdig bygget

Det sa Sverre Landmark, markedsdirektør i Aspelin Ramm, ansvarlig for det prisbelønte Vulkanområdet i Oslo under Grønn Aftens i Stavanger. Han snakket om hvordan Aspelin Ramm tenkte og jobbet med hvordan de ville foredle og fornye Vulkanområdet i Oslo.

– Ingen byer er ferdig bygget, selv om de har gamle kvartaler slik som Kvadraturen er i Oslo. Vi har morsomme oppgaver, og har man penger nok kan man bygge et nytt mønsterbygg ala Operaen. Men det som er virkelig vanskelig er å skape byer som lever og som har økt attraktivitet, sier Landmark.

– Det vi skal bygge nå idag skal reguleres til verning om 20 år eller fredes om 100 år. Det offentlige bygger skoler og kirker og museer, mens private bygg er en Mathall, et Astrup Fearnly museet eller et hotell. Jeg mener at offentlige må begynne å tenke som en eiendomsutvikler og eiendomsutviklere må begynne å tenke som en offentlig aktør.

Utfordringen gikk ut til en fullstappet sal på veteranskipet Sandnes, der både private og offentlige utviklere deltok på Grønn Aftens. Landmark drog også frem eksempelet med Doga, arkitekturmuseet i Oslo, som var en gammel trafostasjon.

– I transformasjonen har vi tatt vare på det gamle så mye som mulig, vegger og deler av det originale. Byggets ”levde liv” er med, alle endringene som har skjedd. – Noe av dette er magien når man kommer inn og får den umiddelbare historien til bygget gjennom årene, sier Landmark.

Aspelin Ramm står også for transformasjonen av et gammelt kontorbygg på Økern som var tegnet av Erling Viksjø (som også stod bak regjeringskvartalet). – Det er en stor ”betongkloss” i Økernkrysset i Oslo. Bygget var en hodepine å løse. Etter hvert kom ideen om å gjøre bygget til et hotell, så alle de små cellekontorene ble til hotellrom.

– Det morsomme med et hotell er at det kommer mange mennesker inn der, hver dag, som ikke har vært der før. 75.000 besøker hotellet per år. Så endret bruk er en ekstremt god strategi, ved å ta vare på byggets originale kvaliteter med relieffer av Odd Tandberg og teakdetaljer og dele med flere, sier Landmark.

Vulkaneiendommen ligger nesten alltid i skygge ved Akerselva, og Aspelin Ramm kjøpte bygget i 2004. Området var utilgjengelig og isolert.

Da bestemte vi oss for å lage en liten by i byen, med masse ulike funksjoner i området. Vi begynte med tomten, historiene og sporene etter fortiden, for å se hva vi hadde. Det har vært mølle fra år 1000 og gruvedrift på 1100-tallet, mange ulike industrier har holdt til der. Ved å rive deler av bygget fikk vi åpnet opp for en ny bro over elven og å lage en ny passasje som gir mer rom.

Landmark viser til at store deler av taket er beholdt for å vise at dette er en bygning som har levd, taket er rynkene til dette gamle bygget. Aspelin Ramm har en ja-kultur, og sa ja da en svensk birøkter – dukket opp midt i prosessen og ville realisere et bikubeprosjekt på taket mellom Dansens Hus og Mathallen.

– Verdien av at vi sa ja der, er så stor at den ikke kan regnes i penger. Det er en av X-faktorene med Vulkan, som trekker folk fra hele verden. Identitet er mye større enn vi noen gang kan forstå, mener Landmark.

– Transformasjon, verdiskapning og lønnsomhet er sentralt. Det vi gjorde på Vulkan var å konsentrere oss om fire områder: kultur, undervisning, mat og idrett. Vi sørget for at det er ulike grupper og interesser i området – som er sammensatt. Det er litt av cluet for at det nå er liv i området, nesten døgnet rundt.

Økonomi i et vanskelig bygg

Det sier Alfred Ydstebø fra Base Property, om utviklingen av Hermetikken på Grønn Aftens. Det første bygget, laboratoriet er klart. – Målet er at det skal bevise at vi leverer kvalitet. Tross at Base ikke forventet å tjene penger på en dyr renovering av laboratoriebygget ser selskapet nå at de vil tjene penger på å ta vare på historien ved nennsom restaurering.

– Summen av de ulike løsningene i laboratoriet er at vi fikk flere 300 m2 ekstra med kontorer og arealer til å leie ut slik at det blir økonomi i prosjektet. Målet var å tjene på de to andre byggene, vi trodde at selve Hermetikklaboratoriet skulle bli et tapsprosjekt, men nå skal vi klare å få økonomi også her, sier Ydstebø. (artikkelen fortsetter under bildet)

Nå er han klar for neste trinn, å renovere det siste bygget til leiligheter og å bygge et nytt leilighetsbygg i sørenden av laboratoriet, men det er en del offentlig saksbehandling som gjenstår før arbeidene kan fortsette.

Ystebø er spent på Sentrumsplanen for Stavanger. – Flere av forslagene sier nei til arbeidsplasser i sentrum. Det vil jeg advare mot, sier han.

Stavanger kommune la Hermetikken ut for salg høsten 2015 ette flere års tenketid for hva de skulle gjøre med bygget. – Da var det en meter vann i kjelleren og store skader. Kommunen klarte ikke å utvikle det selv, sier Ydstebø.

Nå er første del, laboratoriet ferdig restaurert. Kafeen Matmagasinet er allerede en suksess. Alle kontorene er utleid.

– Alle som bød på bygget ville bygge boliger i laboratoriet. Men vi mente det skulle være et publikumsbygg med kontorer og kafe. Det ville det ikke vært om det hadde vært boliger. Festsalen skal også være åpen for folk, sier Ydstebø. Resten blir leiligheter. – Det er viktig at gamle bygg i Stavanger blir tatt vare på og har aktivitet, sier Ydstebø.

Arkitektene som stod for renovasjonen og nytegning er Brandsberg Dahl. – Vi har beholdt hele ytterveggen og en del strukturer innvendig, alt som er vernet og en del trapper og annet utstyr som kunne bli med videre, sier arkitekt Hans Jørgen Moe.

– Vi har to vernede rom øverst, biblioteket og styrerommet. Kong Haakon har også vært i Hermetikken. Det er mye historie i rommene her. Sammen med Hermetikkmuseet samarbeider vi om de gamle tingene, og de har vært en god samarbeidspartner for oss, sier Ydstebø og Moe. En rekke detaljer, lamper og dører er tatt vare på eller gjenskapt, slik at historien er tatt vare på.

– Det er mye liv i parken ved Hermetikken, og jeg tror at uteserveringen hos Matmagasinet kan vare lenge i begge ender av sesongen, for meg som er fra Kvitsøy merker jeg at det nesten ikke er vind her, sier Ydstebø.

Vil gjerne dele ut mer penger i Stavanger-regionen

Det sier Simen Bjørgen, administrerende direktør i Kulturminnefondet. Han mener at folk i Rogaland er for måteholdne og beskjedne når de søker penger. I Rogaland har ulike aktører mottatt 22 millioner kroner fra Kulturminnefondet siden 2003, og det er ikke så mye.

– Rogaland skal opp, sier Bjørgen, til applaus fra salen. I motsetning til Oppland fylke som i samme periode har fått 100 millioner kroner fra Kulturminnefondet. På bildet er han sammen med styremedlem og tidligere leder i Grønn by, Elisabeth Sjo Jespersen.

For noen år tilbake var det sterke krefter som ville rive Bryggen i Bergen, nå er det en stor turistattraksjon. – De byene som vil blomstre fremover er de som tar vare på kulturarven, sier Bjørgen.

Lokalt har Kulturminnefondet støttet Engøyholmen, der det er både opplæring, kurs, arrangementer, speidere, og mange andre aktiviteter. De har mottatt priser. MS Sandnes har også fått tilskudd fra Kulturminnefondet, hele tre ganger, til reparasjoner og tilbakeføring til original tilstand.

– Det lønner seg å ta vare på kulturminner, det er det mange rapporter som bekrefter. Kulturminner skaper nye jobber. Å restaurere og ta vare på viser også at en bruker mindre ressurser, så det er også bra for miljøet, sier Bjørgen, og peker på at en tar vare på originale deler og bruker lokale materialer.

– Kulturminner formidler også verdier, historikk og håndverkstradisjoner for fremtiden. Både styrking av arbeidsplasser, lokal næringsutvikling, turisme og reiseliv er positivt for lokalsamfunnet, påpeker Bjørgen.

Søkerne til Kulturminnefondet er både private og offentlige aktører og gjerne i samarbeid.

Søk elektronisk på kulturminnefondet.no/soknad

Der ligger både informasjon og veiledning om hvordan man søker. – Interessen for å sette i stand kulturminner har aldri vært større. Søknadene har økt med 40 prosent i forhold til året før. Men fra Stavanger og Rogaland kommer det få søknader, så dere er prioritert, lover Bjørgen.

Å bygge etter SMS-filosofien

Vi kombinerer nytt og gammelt, forklarer Jesper Back, partner i det danske arkitektkontoret E+N Arkitektur AS. De har mer enn 50 års erfaring med restaurering av fredede og bevaringsverdige bygninger. SMS-filosofien er en av flere måter å fornye gammelt på som det danske arkitektkontoret jobber etter.

– Alt vi lager er å finne balanse mellom det eksisterende og det nye. Vi jobber med kulturarv og infill og det er skjæringspunktet når vi arbeider med transformasjon og tradisjonell restaurering, sier Back.

Han sier at det er flere tilnærminger til arkitektur og paradigmer, man skal ikke lage kopier av historien og bruke deler av historien, men å tenke at det skal passe inn i byen.

– Vi jobber etter SMS-filosofien; S: hvilken struktur er i byen – hvilke M: materialer er brukt og hvilken S: skalering skal brukes, altså hvor høyt og stort det skal bygges i forhold til eksisterende bygg og kvartaler.

For Back og hans arkitektkontor er restaureringsfilosofien å se bygg er som levende vesener, de har identitet, originalitet, autensitet og narrativitet. – Infill er som fornyelse og tilbygg til byen, men man skal lytte til byen og vise litt ydmykhet for folk skal leve med bygningen i mange år. Det er vel kun kirker som står i 1000 år, andre bygg kommer og går, sier Back.

E+N Arkitektur AS vil tilpasse seg rytmen i gaten, til fargene i strøket og hvordan stilen er i området. – Samtidig lager vi bygg med egen stil, sier Jesper Back, og viser til jernbanestasjonen i Århus som er bygget i sentrale og eksisterende kvartaler i byen. (Se hovedbildet)

Historien og bygningsarven er utgangspunktet for utviklingen av et sted. – Det er det vi gjør med en campusutvikling på et gammelt sykehusområde ved universitetet i Århus. Vi velger å spille videre på det som området har av teglsteinsbygg. Det trenger ikke alltid å være vilt og sprellende. Vi har tatt dette med i planene og bygger noen høye identitetsmarkører i teglstein, sier Back.

Målet er å forsterke det historiske, forbinde med den eksisterende byen, og åpne for moderne livsformer.

– Vi ville lage en robust planløsning. Det skulle være homogent og stramt, men også med gode rom og fortellinger. Bygningsmassen er tilbake til 1880-årene og har utviklet seg frem til i dag. Det har vært en del fortetting.

– Vi vurderte hvilke deler av byggene i området som hadde verdi og hva vi kunne rydde bort og skape fornying. Vi forsøker å skape en liten by, og det er ikke lett, men vi vil jo ha folk og liv i området, det er det som er målet vårt på campusen i Århus, sier Jesper Back.

Jesper Back, E+N Arkitekter

Hvordan kan kulturminner være med på å skape bedre byutvikling?

Grønn By og Stavanger Arkitektforening inviterer i samarbeid med Stavanger kommune, Kulturminnefondet og MUST til seminar om verdien av kulturminner og hvordan man fornyer byen i samspill med eksisterende bebyggelse. Aktører som har jobbet mye med disse spørsmålene kommer for å dele sine erfaringer og tanker om temaet.

Velkommen til Grønn Aftens onsdag 7. Juni om bord på MS Sandnes i Vågen i Stavanger kl. 18-21.

Velkommen ved Rolf Norås

Byforedling og byfornying. Slik har vi løst det. Sverre Landmark, markedsdirektør i Aspelin Ramm, ansvarlig for det prisbelønte Vulkanområdet i Oslo.

Om å kombinere nytt og gammelt. Jesper Back, partner i det danske arkitektkontoret E+N Arkitektur AS, som har mer enn 50 års erfaring med restaurering av fredede og bevaringsverdige bygninger.

Bygningsarvens økonomiske verdi. Mads Christian Bundgaard Nielsen fra Bark, konsulentfirma som jobber med kulturminner og byutvikling

Er det økonomi i historie – eller er økonomien historie? Alfred Ydstebø/Base Property og Hans Jørgen Moe/Brandsberg Dahl tar for seg utfordringer og løsninger i arbeidet med Hermetikklaboratoriet.

Kulturminners ressurs Simen Bjørgen, administrerende direktør i Kulturminnefondet

Konferansier er Siri Aavitsland, direktør for MUST

Målgruppe: Ansatte og politikere fra kommuner og fylkeskommunen, vernemyndigheter, utbyggingsselskaper, arkitekter, museer, konsulentselskap innen bygg, finansinstitusjoner, kulturinstitusjoner

Påmelding innen 05.06.2017 Deltakeravgift kr. 750,- inkl mva

Påmelding HER

Sentrumsnær fortetting med grønn profil

Det var stor festivitas og mye ros hos GMC Eiendom da Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø tok det første spadetaket for næringseiendommene i Byfjordparken.

Utbyggingen er et forbildeprosjekt i Grønn By. Prosjektet tilfredsstiller alle strategiene for attraktiv og bærekraftig byutvikling: sentrumsnært, fortetting langs kollektivtraseene, transformasjon, foredling og fornying, klima og miljøvennlig utbygging.

Offentlige kontorer og barnehage

Spadestikket var makeringen av start for bygging av 55.000 m2 med næringsbygg like i nærheten av Stavanger sentrum. Det er NAV Eiganes og Tast, NAV Arbeidslivssenter og Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor. Hjemmebaserte tjenester skal også inn i bygget. De ser frem til å ta i bruk 7500 m2. Samtidig bygges barnehage på vel 2400 kvadratmeter, og innflytting skjer på sommeren 2018.

Promenade langs sjøen

Området får en fin promenade langs sjøen, offentlig kai, bryggeplass, sammenhengende grøntområder, sykkel- og gangstier og sykkelparkering.

Næringsbyggene og boligene blir bygd som passivhus og BREEAM-sertifiserte med karakteren ”excellent”, noe som innebærer høy kvalitet, høy miljøstandard og lavt energiforbruk. ENOVA støtter Byfjordparken med 10.3 mill kr på grunn av prosjektets miljøtiltak. Det er det største tilskuddet ENOVA har bidratt med i vår region.

Hever området

Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø er klar på at Byfjordparken på sikt vil bli koblet til Blå promenade, som når alt står ferdig vil gå fra Badedammen til Byfjordparken.

Det blir en fin vei til jobben for de som får sin arbeidsplass her. Det skjer mye spennende i Stavanger nord om dagen. Dette er et av prosjektene som bidrar til å heve området. Nå vokser det fram en ny grønn bydel her ved fjorden. Fin kombinasjon av nærhet til naturen og nærhet til byen og kulturen, sa Sagen Helgø da hun tok det første spadestikket på tomten.

10-minuttersbyen

Byfjordparken bygges på industrihistorisk grunn. Bjelland har hatt fabrikk her, senere overtok GMC.

– Begge er tradisjonsrike bedrifter som har bidratt til å sette Stavanger på kartet som moderne og fremgangsrik by. Når området nå transformeres, skjer utbyggingen i tråd med hovedstrategien for utviklingen av Stavanger. Nær sentrum og har god kollektivdekning. Samtidig som boliger, arbeidsplasser, skole og barnehage er integrert som en del av 10-minuttersbyen, sier Sagen Helgø.

18121798_679976325523692_421190669681801256_o