Hva har vi lært av koronapandemien?

Den 17. desember hadde vi vårt aller siste webinar i 2020, denne gangen i samarbeid med Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger.

De arrangerer årlig et åpent masterkurs med tittelen «Ideas and technologies for Sustainable Cities». Innenfor dette kurset fokuserer de på ulike temaer som prognoser, etikk, kilmaendringer, fornybar energi og notopia. Dette året har COVID-19 vært det overordnede temaet.

i grupper med totalt 45 studenter har blitt utfordret til å se nærmere på hva vi har lært av COVID-19 og hva vi kan ta med oss inn i fremtiden? Hvordan kan det vi har lært forbedre samfunnet og miljøet?

Professor Harald Nils Røstvik og førsteamanuensis Tegg Westbrook presenterte det overordnede innholdet i kurset og tre grupper med studenter presenterte resultatene av arbeidet sitt. De kunne vise til spennende resultater innen klimaendringer, mobilitet og hvordan mennesker bor. Webinaret skapte mye engasjement blant de fremmøtte og det var en god spørsmålsrunde på slutten. Det blir spennende å se om noen av studentenes prediksjoner slår an, spesielt interessant med tanke på klimautslipp og transport.

I etterkant av kurset har det blitt samlet sammen en rapport hvor man kan se det samlede resultatet fra hele kurset. Den kan lastes ned HER.

Grønn by ønsker alle våre samarbeidspartnere en riktig god jul, vi sees til nye, spennende aktiviteter i 2021.

Forsiden til rapporten fra kurset.

Kolumbus er vinner av Kollektivprisen 2020!

Vi gratulerer vår partner Kolumbus med Kollektivprisen 2020 som de vinner for sitt helhetlige mobilitetstilbud og da særlig for deres integrasjon av bysykkel i tilbudet. Prisen ble delt ut under den digitale Kollektivkonferansen den 19. november. Nytt av året er at deltakerne på konferansen selv kunne stemme frem prisvinneren.

Kolumbus mottok prisen med bakgrunn i sin helhetlige og innovative tilnærming til mobilitet. I tillegg har de en felles betalingsapp hvor alle tjenestene er implementert. Samtlige av tjenestene Kolumbus leverer ble nevnt som årsak til at de mottok prisen:

Bysykkelen:

  • Forenkler folks hverdag: Syklene er enkle å bruke, elektriske og tilpasset vestlandsterrenget. Du kommer dit du skal uten høye skuldre eller høy puls.
  • Er nytenkende: Kolumbus er først i Norge og en av de første i verden til å integrere bysykler i tilbudet. Alle som har en gyldig billett i Kolumbus-appen, har fri tilgang til bysyklene. Bysyklene låses opp og leveres via den vanlige Kolumbus-appen. Syklene og baksystemene er også spekket med ny teknologi, levert av både lokale og internasjonale aktører.
  • Fremmer samarbeid: Bysykkelen er utviklet i samarbeid med nasjonale og internasjonale private aktører, og med flere offentlige aktører. Den er integrert i billettappen som flere fylker deler, og teknologien er dermed tilgjengelig for alle mobilitetsselskapene som ønsker å ta den i bruk.
  • Er bærekraftig: Bysykkelen er utviklet med ressurser dedikert til videreutvikling av en tidligere kommersiell bysykkelordning. Eksempelvis er ladestativene fra det gamle systemet er gjenbrukt i dagens løsning. Forskning slår også fast at elektriske bysykler på generelt grunnlag er mer miljø- og klimavennlige enn for eksempel elektriske sparkesykler.

Helhetlig tilnærming til mobilitet

HjemJobbHjem:

  • HjemJobbHjem er en prisvinnende og unik mobilitetsordning rettet mot offentlige og private virksomheter på Nord-Jæren. Ordningens målsetning er å redusere bilbruken til de ansatte i HjemJobbHjem-bedriftene, og inspirere dem til å reise grønt til og fra jobben.
    HjemJobbHjem bidrar til å redusere personbiltrafikken i byområdene, noe som anses som den største driveren for å oppnå nullvekstmålet. Bedriftsmarkedet er stort, og de ansatte reiser hyppig og langt. Per 31. august 2020 var det 674 bedrifter og 61.714 ansatte aktivert i HjemJobbHjem-ordningen. HjemJobbHjem er evaluert til å ha et positivt bidrag til nullvekstmålet av UiS og NORCE, og ordningen er i dag «eksportert» til to andre fylker.

HentMeg:

  • HentMeg var en av de aller første bestillingstjenestene i sanntid, også internasjonalt. I dag er hentetjenesten «eksportert» til fire andre fylker, og tilbudet og teknologien bak har fått internasjonal oppmerksomhet.

Selvkjørende buss:

  • Etter rundt to år på lukket testbane, og utstrakt dialog med myndighetene om lovverket, ble Kolumbus først i Norge til å lansere en autonom buss i vanlig, men kontrollert trafikk. Pilot nummer to er like om hjørnet, i et nytt område.

Mobilitetssamarbeid:

  • I tillegg til et utstrakt og bevisst mobilitetssamarbeid i regionen, blant annet gjennom Byvekstavtalen på Nord-Jæren og de fire bykommunene (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg), Rogaland fylke, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen, har Kolumbus et tett samarbeid med andre kommuner, offentlige instanser og mobilitetsselskaper samt og private aktører i og utenfor Rogaland. Et eksempel er samarbeid med utbyggere i regionen om å legge til rette for mobilitetspunkt, bildeling, mikromobilitet og andre tjenester når nye nærings- og boligområder skal utvikles

Årets smartby/mobilitetspris:

  • Samarbeid, og deling av data og konsepter, har vært viktig for at Stavanger kommune vant Årets smartby/mobilitetspris under Arendalsuka 2019. Sauda kommune, med prosjektet HentMeg, kom på delt andreplass.

Andre mobilitetsprosjekter:

  • Leasing av elsykler
  • Fullintegrasjon av lokaltog i tilbudet
  • Innovative digitale prosjekter som «Tidsmaskin», «Bilkalkulator» og live kapasitetsvisning i sanntidsappen
  • Pilot på elbil-deling i samarbeid med Innovasjonspark Stavanger hvor Hyre leverer bilene
  • Pilot på samkjøring med SammeVei
  • TrAM-prosjektet – verdens første utslippsfrie hurtigbåt

 

Summen av tiltak, og ikke minst den helhetlige tilnærmingen til mobilitet som tjeneste, gjør Kolumbus til en verdig vinner av årets Kollektivpris/Mobilitetspris.

Grønn by gratulerer!

Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?

Grønn by, Naturvernforbundet og Klimapartnere Rogaland arrangerte 29. oktober konferansen «Broen til framtiden – Hva skal vi leve av etter oljen?». Konsekvensene av omstilling fra olje- og gassproduksjon, samtidig som vi klarer å opprettholde økonomisk vekst, rettferdig fordeling og lav arbeidsledighet, ble diskutert.

Ådne Cappelen fra SSB la fram en rapport som  er en studie av hva som kan være de økonomiske effektene av en raskere nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet enn dersom dagens oljepolitikk fortsetter. Konsekvensene av to alternative grep utredes. I det første alternativet stoppes tildelingen av nye letearealer og oljeselskapene får bare videreføre feltene de i dag har i drift pluss at det tillates utvikling av felt som er tildelt innen utgangen av 2021.

I det andre alternativet kombineres reduksjon i nye leteområder med skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver til å utnytte allerede tildelte områder for petroleumsvirksomhet. I dette tilfellet reduseres aktiviteten på norsk sokkel både tidligere og i langt større grad enn i det første alternativet.  Det siste alternativet har de største økonomiske konsekvensene, men fram mot 2025  faller BNP i Fastlands-Norge med om lag 1,5 prosent sammenliknet med referansebanen, noe som tilsvarer omtrent den normale veksten i fastlandsøkonomien fra et år til det neste. Reallønna faller også mer, og på lang sikt er nedgangen en prosent. Ådne Cappelen mente at det var en avgjørende forutsetning for å lykkes med grønn omstilling at iallfall noen av de oljeproduserende landene ble enige om en felles nedtrapping av petroleumsindustrien.

Daglig leder i Grønn by, Elin Schanche, bidro som konfransier under konferansen.

Grønn omstilling

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, tok i sitt innlegg opp at det vil være krevende å opprettholde økonomisk vekst og samme høye produktivitet med en utfasing av olje- og gassproduksjonen. Høye lønnskostnader er en av de største utfordringene knyttet til omstilling. Holdninger, politikkutforming, overordna strategi og utvikling av ny kompetanse er avgjørende for å få til en omstilling.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, og Odd Kristian Reme, pensjonert dialogprest og tidligere Arbeiderpartipolitiker, snakket om hva en grønn og rettferdig omstilling innebærer og hva som må til for at omstillingen fra petroleumsvirksomhet til grønn næringsvirksomhet virkelig skal være rettferdig.

Det ble også tatt opp hva som skal til for å lykkes med grønne, bærekraftige næringer og skape grønne arbeidsplasser og hvordan kan folk i ulike deler av samfunnet, organisasjoner, næringsliv, leverandørindustri og det offentlige jobbe sammen for å fremme en omstilling. Innlederne her var Tone Grindland, regiondirektør i NHO, Chrsitian Nærheim fra Klimapartner og Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn.

Omstilling til en mer bærekraftig oppdrettsnæring var også et av temaene på konferansen. Tor Magne Madsen, salg- og prosjektleder i FishGLOBE, fortalte om hvordan de gjennom et lukket anlegg i sjø kan bidra til en miljøvennlig oppdrettsnæring. Det er imidlertid en del utfordringer knyttet til regulatoriske forhold og konsesjoner for at en skal lykkes med denne teknologien. Trygve Berg Lea, bærekraftsjef i Skretting Nutreco, fortalte om bedriftens satsing på bærekraftige alternativer til fiskefor, hva er framtidas fiskefor og hva skal til for at flere tar det i bruk? Kjetil Nilsen, styremedlem Naturvernforbundet i Rogaland, var opptatt av at havbruksnæringen har et stort potensiale til å bli mer miljøvennlige.

Innen fornybar energi er det stort potensiale for grønn næringsutvikling. Innlederne Ellinor Meling fra Soleenergiklyngen, Ronny Fiuren fra Forus Næringspark og Svein Kvernstuen, grunder i Beyonder svarte ut hvilket  potensial fornybarn energi har i i Norge og hvordan kan vi best utløse dette potensialet. De var også opptatt av hvilke rammebetingelser som må på plass for å kunne utvikle industri knyttet til fornybar energi.

Etter hver sesjon var det flere paneldebatter hvor både innledere og andre inviterte deltok.

Rektor på UiS, Klaus Mohn, snakket om økonomisk vekst og omstilling.

Vi ønsker Faber Bygg velkommen som partner!

Faber Bygg har satt preg på sine omgivelser siden starten på 1990-tallet. Våre ca. 90 ansatte omsetter nå i overkant av 400 MNOK som byggmester og totalentreprenør.

Virksomheten dekker det meste av byggebransjen, -fra prosjektering og oppføring av alle typer bygg, til rehabilitering og antikvarisk restaurering. I tillegg følger vi byggene både før og etter, i form av rådgivning og rammeavtaler, gjennom vår serviceavdeling.

Med bred erfaring innen næringsbygg, bolig og offentlig sektor, er Faber Bygg et naturlig valg for alle som skal realisere sine byggeplaner.

Faber Bygg leverer fasader i treprodukter til Nye SUS

Energi- og klimanøytrale byggemetoder

Faber Bygg er opptatt av gode energi og klimaløsninger. Derfor legger vi opp til byggemetoder som er mest mulig energi- og klimanøytrale. Faber Bygg prioriter bygging i trematerialer, da dette er mest bærekraftig. Faber Bygg har levert flere prosjekter i massiv- og limtre, og er opptatt av effektiv og industriell produksjon.

Den kanskje største fordelen med å bruke Faber Bygg, er vår kompetanse og kapasitet til å påta oss totalentrepriser. Det innebærer at vi tar hele ansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektet – fra ide til ferdig bygg.

Faber Bygg ser frem til å være en del av Grønn by!

Faber Bygg bygger Husene i Skolen i massiv tre

-Trenger prosjekter som Elnett21

Olje- og energiminister Tina Bru berømmer pilotprosjektet Elnett21. – Det skjer store omstillinger i samfunnet, og vi trenger aktører som går foran og ser nye muligheter slik dere gjør, sa olje- og energiministeren.

Det er Avinor, Stavangerregionen Havn, Forus Næringspark, Smartly og Lyse Elnett som samarbeider i det store pilotprosjektet. I Elnett21 skal det testes ut hvordan forbruk av strøm til skip, fly, busser og biler kan styres og fungere sammen med lokal produksjon uten å bygge ut strømnettet i så stor grad som elektrifisering ellers kan medføre. Prosjektet ser på nye forretningsmodeller som trengs for å lykkes.

– Jeg er imponert over det dere har fått til når det gjelder å se på framtidens energisystemer for å sikre at vi har nok strøm. Dere jobber også sammen på tvers av sektorer, sa olje- og energiminister Tina Bru i sitt innlegg under dialogmøte med Elnett21 som Grønn By var vertskap for den 23. oktober.

Behov øker raskt

Lyse Elnett opplever en stor etterspørsel etter strøm. Der det tidligere ble etterspurt kW blir det nå etterspurt MW. 1 MW tilsvarer behovet til 200 boliger eller 100.000 LED-lys på 10 watt hver. Ett ladepunkt for elfly tilsvarer eksempelvis 2,5 MW, mens hurtiglading av ferger og hurtigbåter på Fiskepiren i Stavanger har estimert behov på 8 MW.

– Vi opplever at utviklingen går veldig raskt. Vi har strømnett over alt, men vi har ikke kapasitet til store tilknytninger overalt. I dag består vår verktøykasse av å bygge nytt strømnett, og vi har behov for nye verktøy. Vi ønsker å utforske nye løsninger, høre hva markedsaktører tenker og gjerne også utfordre deler av reguleringen, sa administrerende direktør Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett.
Olje og energiministeren oppfordrer prosjektet til å være mest mulig konkret når det pekes på behov for nye verktøy i verktøykassen.
Tina Bru fikk høre om behovene som oppstår når transportsektoren går over til å bruke mer strøm de nærmeste årene.

– Flyplassen, havnen og næringsområdet kan sees på ikke bare som knutepunkt for logistikk, men også som energiknutepunkt. Vi vet når fly kommer, hvilke skip som legger til kai og ser på hvordan vi kan utnytte eksisterende nett best mulig gjennom for eksempel varsling av når det er behov for strøm de ulike stedene, forteller Ingvald Erga i Avinor.

Olje- og energiminister Tina Bru møtte Elnett21.

Nye forretningsmodeller

På møte ble det presentert tre mulige forretningsmodeller. Den ene er kalt sesongbasert kapasitetsavtale og innebærer at bruk av strøm kobles ut automatisk når forbruket i et geografisk område går over et gitt nivå. Kunde får i den modellen betalt for å ikke bruke strøm.

En annen modell er kalt effektdeling og innebærer en samhandling mellom store aktører som har behov for mye strøm. I denne modellen vil de to aktørene dele på en maksimal grense for hvor mye strøm de to bruker samtidig, og så vil de koordinere seg imellom når de bruker hvor mye strøm.

Den tredje mulige modellen er kalt kortreist strøm og handler om at det er bra å forbruke produsert strøm så nært som mulig. Altså salg av produsert strøm til eksempelvis nabobygg.

Olje- og energiminister Tina Bru sier det ikke er tvil om at kraftforbruket vil øke framover, og at elektrifisering er et av de beste tiltakene for å få ned utslipp. Det gir muligheter for etablering av ny industri. – Sammen skal vi fortsette å utvikle Norge som energinasjon. Mye er i endring og Norge skal ta en lederrolle i det, sa Tina Bru.

For mer informasjon om prosjektet se www.elnett21.no.

Paneldebatt: (f.v) Wenche Torvund og Ingvald Erga i Avinor, Håvard Tamburstuen i Lyse Elnett, Trond Furenes i Smartly, olje- og energiminister Tina Bru, Ronny Fiuren i Forus Næringspark og Åsta Vaaland Veen i Stavangerregionen havn.

Spennende webinar om fleksibel energi i morgendagens nabolag.

Den 29. september holdt vi et spennende webinar i samarbeid med Asplan Viak og Lyse Neo om fleksibel energi i morgendagens nabolag.

Morgendagens nabolag har fleksible energiløsninger som kombinerer ulike teknologier og energiformer. Målet er å lage bærekraftige energiløsninger med lave klimautslipp. Grunnvarme og fjernvarme er viktige brikker i fremtidens grønne puslespill. Det er slik vi skaper de gode løsningene for nabolaget og energisystemet som helhet.

Over 40 deltakere lyttet til spennende presentasjoner rundt dette emnet. Vi lærte at det finnes gode muligheter for en videreutvikling av fleksible energiløsninger i vår region.