Hvordan jobber kommunene for å nå klimamålene?  

Forrige uke inviterte Grønn by til frokostseminar om hvordan kommuneplanene svarer ut klima- og miljøutfordringene. Stavanger kommune, Sandnes kommune og Bergen kommune delte sine erfaringer og hvordan de jobber med klimatiltak i arealplanlegging.  

– Kommunene kan påvirke klima og miljø gjennom hvordan vi anskaffer tjenester og hvordan vi regulerer areal i kommuneplanene, åpner Kaj Lea, sivilarkitekt i avdeling for byutvikling i Stavanger kommune.  

Stavanger kommune innleder med en oversikt over kommunens arealstrategi med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. De viktigste klimatiltakene i strategien er knyttet til by- og næringsutvikling, grønn transport og gode bo- og nærmiljø.  

Kjernen i strategien dreier seg om en fortetting av sentrale byområder og satse på det kortreiste hverdagslivet med god tilgang til kollektivtransport, korte avstander til arbeidsplasser og daglige gjøremål og økt tilrettelegging for gående og syklende.  

Arealtildeling for landbruk og grønn industri  

Ifølge Gorm Kjernli, prosjektleder kommuneplan i Sandnes kommune er et viktig klimatiltak å verne om matjord og legge til rette for landbruk og matsikkerhet. Kommunen jobber mot klare jordvernmål og har en restriktiv holdning til nye utbyggingsmål. 

Kommunen jobber også for å legge til rette for etablering av ny grønn industri gjennom å tildele arealer. På Sviland har kommunen tilbakeført landbruksareal som i utgangspunktet var satt til boligutbygging. Nå er området regulert for næring med bestemmelse om at det etableres bærekraftig industri.  

– I tillegg til dette er det kanskje viktigste grepet vi gjør å prioritere vekst og byutvikling i sentrumsnære områder der innbyggerne har god tilgang på kollektivtransport, avslutter Kjernli og bygger bro til neste innleder fra Bergen kommune.  

Kompakt byutvikling og mobilitet 

Bergen har en nullvekstvisjon i personbiltrafikk og jobber med kompakt byutvikling og fortetting for å redusere behovet for egenbiltransport og legge til rette for gange, sykling og kollektivtransport i byområder.  

– Det er viktig for Bergen å utvikle sentrumsnære boområder med gode kollektivforbindelser. Samtidig som vi skal øke fortetting i byen skal vi sikre god leve- og bokvalitet, forteller Aslaug Aalen, byplansjef i Bergen kommune.  

Som en videreføring av kommunens planer for by- og næringsutvikling ble det nylig lagt fram forslag til en ny grønn strategi med et mål om at Bergen skal være arealnøytral innen 2030. Dette innebærer gjenbruk av allerede utbygd areal fremfor å bygge ned natur som bidrar til tap av biologisk mangfold.  

Er kommuneplaner demokratiske? 

Einar Leknes, forskningsleder i NORCE, fortsetter med et innlegg om innbyggerinvolvering i kommuneplaner. Ifølge Leknes legger kommuneplanens arealdel i liten grad til rette for innspill fra innbyggerne i den enkelte kommune.  

Dette har sammenheng med at planene oppfattes for omfangsrike og komplekse, at de er fulle av kompliserte “buzzord” knyttet til bærekraft, og at de fremstår for konfliktfrie og uten alternativer, mener han. 

– Samtidig er dette gode plantyper som sikrer demokratisk forankring til nasjonale rammebetingelser, fylkeskommunale planer og samordning internt i kommunen, avslutter Leknes.  

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med foredragsholderne ledet av Leknes hvor innlederne fikk muligheten til å diskutere utfordringene som ble løftet opp knyttet til innbyggerinvolvering, samt svare ut spørsmål fra salen.