Ombruk: Tillit og tidlig kontakt er viktig

Tema for Grønn frokost 6.september, sirkulær økonomi i entreprisekontrakter, er mer aktuelt enn noen gang. Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge. Rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. For å nå klimamålene må vi bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur.

Hovedkonklusjonen etter frokosten er; krav kommer og blir lovpålagt, forbered deg nå! Det er et stort handlingsrom i lovverket, bruk det! Tillit er nøkkelen til gode anskaffelser mellom oppdragsgiver og leverandør, ha derfor en aktiv dialog før anbudsinnbydelsen utformes.

Hovedinnledere i temaet kontraktshåndtering og risikofordeling i sirkulære byggeprosjekter, var Julie Maria Eik, Karen Anne Rekkedal og Mads Fuglesang, fra Advokatfirmaet Selmer AS.

Julie Maria Eik var først ut og snakket om hvordan bør man tenke når man skal velge entreprisemodell og håndtere allokering når vi beveger oss fra lineære byggeprosjektet til og med sirkulære byggeprosjekter?

Det er jo ikke noe nytt at det stilles krav til miljø og bærekraft til byggebransjen – det som er nytt nå er at man går fra en virkelighet der dette har vært frivillig og noe man gjør for å få et stempel eller en sertifisering, til at det nå blir lovpålagte krav som alle må forholde seg til.

Det vil si at alle byggeprosjekter må forholde seg til ombruk, også der miljø ikke er et uttalt satsingsområde. 

Hun viste til en rekke endringene som er gjort i tek 17 der det blant annet er tatt inn en ny bestemmelse som sier at man skal velge produkter som er egnet for materialgjenvinning og at byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Det er også krav til at man skal gjennomføre en ombrukskartlegging av alle bygningsfunksjoner som fjernes og hvilke materialer som er egnet for ombruk for så å si alle mulige ombyggingsprosjekter som er større enn 100 kvadratmeter. Og at man skal bruke av materialer som er egnet for ombruk. Utfordringene er spesielt knyttet til dette siste punktet, blant annet fordi det mangler et velutviklet marked for brukte byggevarer. Selv om det er mange aktører som prøver å lage gode plattformer, så er det ikke helt på plass. Dermed er det ikke konkurransedyktig for entreprenørene ennå uten at byggherrene stiller tydelige krav om det. 

Karen Anne Rekkedal snakket om det offentlige og hvilket handlingsrom som finnes, ja kanskje til og med hvilken plikt det offentlige har til å tenke ombruk i anskaffelsesprosesser i offentlige innkjøp innenfor bygg. Miljø har et mye større fokus i de offentlige innkjøpsregelverket som et veldig godt verktøy for at man skal sikre der bærekraftperspektivet – men framover er ikke det snakk om miljøet kan vektlegges, men et spørsmål om hvordan og hvor mye. Fra 1.1.2024 blir hovedregelen at i enhver anskaffelse skal miljø vektes minimum 30 %. En skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at en bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet). 

I tillegg til loven har regjeringen oppnevnt et lovutvalg som skal foreslå endringer i anskaffelsesregelverket der et av hovedområdene i mandatet er hvordan offentlige innkjøp skal fremskynde overgangen til en grønn sirkulær økonomi, så det blir spennende å se hva utvalget kommer med i sin rapport i november.

Direktoratet for økonomiforvaltning, DFØ, gir praktisk veiledning til anskaffelser og har bygge- og eiendomsbransjen en del av de prioriterte miljøsatsingsområdene sine. Det viktigste for å redusere klima- og miljøbelastningen fra bygg, anlegg og eiendom er å sikre lang levetid og velge materialer med lav klimabelastning. De direkte klimagassutslippene kan kuttes med å stille krav til utslippsfri bygg- og anleggsplass, mens valg av lavutslippsmaterialer gir størst reduksjon av klimafotavtrykk. Godt vedlikehold/rehabilitering, design for lang levetid og ombruk er de viktigste tiltakene for å redusere uttaket av nye naturressurser. Kunnskap om naturverdier og gjenbruk av allerede nedbygde arealer er viktig for bevaring av naturmangfold. Bruk av lokale masser og ombruk av stedlige masser er et viktig bidrag til redusert transportarbeid. Velfungerende tekniske anlegg er en forutsetning for god energistyring.

Et eksempel på tildelingskriterium for ombruk: «Leverandøren skal i tilbudet lage en plan med strategier og tiltak for å ombruke materialer fra andre bygg som er eller skal bli revet/rehabilitert. Type materialer og mengder som skal ombrukes skal oppgis. I evalueringen blir miljøgevinst og mengde ombruk vurdert. Planen skal beskrive hvordan dokumentasjonskravene i DOK og TEK skal oppfylles. Oppfyllelse av kriteriet evalueres i henhold til vedlagt tabell.»

Tillit er viktig – bruk aktiv markedsdialog

I anskaffelsen er dialogen mellom leverandører og oppdragsgiver strengt regulert gjennom blant annet skriftlige spørsmål og svar. Før anskaffelsen kunngjøres er det derimot stort rom for å ha dialog med leverandørene. Det må overholde likebehandlingsprinsippet og sørge for at dialogen ikke er konkurransevridende. Dette gjennomføres både for å få klarhet i modenhet i markedet, men også for egen læring. 

Mads Fuglesang snakket om valg av entreprisemodell og hvor mye har det å si for et vellykket ombruksprosjekt. Særlig understreket han viktigheten av tidlig involvering av entreprenøren.

Til slutt i denne delen ble følgende sjekkliste delt:

• Avklar hvem som skal ha eiendomsrett til ombruksmaterialene, slik at standardens løsning ikke kommer som en etterfølgende overraskelse på partene. 
• Definer kravene til ombruk så tydelig som mulig, slik at man unngår tvist om hva som inngår I avtalt leveranse. 
• Avklar hvor fritt entreprenøren står til å anvende brukte materialer dersom dette ikke er et krav.  
• Sørg for at kontraktens fremdriftsplan og reguleringer av ansvar for forsinkelser hensyntar fremdriftsrisikoen som oppstår når man skal benytte brukte varer fremfor hyllevarer. 
• Tilrettelegg for at beslutninger om ombruk av materialer kan treffes underveis i prosjektet. Vi anbefaler at det vurderes incentivordninger. 
• Sørg for tydelige reguleringer av hvilke materialer som skal leveres av hvilken part. Entreprenøren må huske sin undersøkelsesplikt! 
• Standardens garanti – og reklamasjonsansvar. Kan man tenke alternative løsninger f.eks. «som den er»- forbehold så bør man gjøre det for å unngå unødvendig høye risikopåslag.  

Ombruk i nytt rådhus

Etter advokatene snakket Zakarias Chibssa, prosjektleder i Stavanger kommune, om total rehabilitering av Stavanger rådhus som opprinnelig var bygd som bibliotek på 60-tallet og senere omgjort til rådhus. Han snakket om alle de spennende og omfattende målene for prosjektet som omfatte klassifiseringsmål som Passivhus, BREEAM Excellent og Smartbygg på nivå 3, samt ønske om mest mulig solenergiproduksjon på taket og innlemmet i fasaden, og mest mulig bruk av tre. Han konsentrerte seg så om å fortelle om hvordan ombruk gir seg utslag i prosjektet. Blant annet er 35.000 teglstein tatt ned, renset og mellomlagres nå for å bli satt opp igjen, blant annet i den nye bystyresalen. Meget kostbart, men med stor miljøeffekt. Et annet ombruksprosjekt er at all teak er tatt ned og skal ombrukes i nye elementer etter forslag fra prosjektets møbelsnekker.

Til slutt ble der en liten runde med oppsummering blant foredragsholderne og Tone Espedal Walskaar fra Faber bygg som også er leder av Grønn bys faggruppe for sirkulær økonomi. Hun understreket at det er omfattende utfordringer knyttet til ombruk i alt fra kontrakter og kontraktsstrategi til reklamasjonsansvar. Det siste er veldig mange entreprenører usikre på.

Ellers ble det i panelrunden også understreket at markedsdialog er nøkkelen framover og bruk evalueringsmuligheten til å bidra til nyskapning.