Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Grønn By og Lyse inviterer til frokostmøte der vi vil presenterer sentrale funn fra rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» og drøfter hvordan regionen kan løfte i flokk for å finne riktige tiltak.

Tid: Tirsdag 18. februar.
Klokke: Frokost serveres fra 7.30. Møtestart 08.15
Sted: Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, Mariero, Stavanger

Agenda:
Presentasjon av sentrale funn i rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland»
Konserndirektør Leiv Ingve Ørke, og strategi- og forretningsutvikler Esben Tonning Otterlei, begge fra Lyse.

Paneldebatt: Hvordan skal regionen enes om prioritering av tiltak, og hvordan skal vi organisere et samarbeid på tvers?

Panel:

  • Fylkesmann Lone M. Solheim
  • Ordfører Kari Nessa Nordtun, Stavanger kommune
  • Rektor Klaus Mohn, Universitetet i Stavanger
  • Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse
  • Moderator Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis.

Møtet avsluttes klokken 10.00

 

Meld deg på her.

Kulturminnene driver byutviklingen!

En ”forhåndsvisning” av Ostehusets helt nye bruk av det fredede Norges Bank-bygget var trekkplaster og dannet en perfekt ramme for Grønn aftens om kulturminnenes verdi i byutviklingen. Kvelden bød på mange innfallsvinklinger til tema.

Først var det på sin plass å minne forsamlingen om forskjellen på vern og fredning. Vern er noe kommunen vedtar og gjelder utsiden av bygninger, fredning gjelder alt; også interiøret. Riksantikvaren vedtar fredning. – Det var et av sjokkene vi fikk, forteller eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen. – Hvor mye fredning innebærer. Tenk å skulle bygge et kjøkken i et bygg der du ikke får lov å slå en eneste spiker inn i veggen….

Byantikvar Hanne Windsholdt ledet en samtale mellom Berentzen, arkitektene Jonny Johansen og Åse-Kari Kalvik og Lars Riese fra Rogaland fylkeskommune om hvordan tilpasse Norges Bank til et publikumshus med moderne restaurantdrift. Rekordhøye 85 dispensasjoner måtte til for å rendyrke og skatte 60-tallsstilen til bygget opprinnelige arkitekt, Louis Kloster. – Vi forsøkte å finne byggets opprinnelige sjel, sa arkitektene.

Alle var løsningeorienterte
Og det har de klart, alle som har jobbet med prosjektet. Etter en god prosess der alle var løsningsorienterte, høster resultatet ovasjoner fra alle hold. Et slitent, forlatt bygg med en provisorisk etterbruk har fått tilbake rollen som et designikon, stilrent og fint og en av de fremste representantene for modernismen i Norge.

Eier og driver av Ostehuset, Hanne N. Berentzen, fortalte om utfordringene i Norges Bank-bygget.

Det var også avdelingsdirektør Leidulf Mydland hos Riksantikvaren enig i. Han karakteriserte bygget som reint og klart, med integritet og estetikk bevart. Men han hadde mye mer på hjertet når det gjaldt Stavanger. – Det er helt utrolig å se vitaliteten i sentrum, kommenterte han og snakket om videre om byutvikling generelt og sentrumsplanen spesielt. Spesielt glad var han for at planen nå har kuttet alle utfyllingsplaner langs kaikanten og at byen bevarer sitt helt særegne preg med de utstikkende kaiene Holmen til Bekhuskaien. At vi må ta vare på byenes egenart ved å reparere, transformere og gi de historiske bygningene by bruk.

– I dag er kulturarven en ressurs og motor i byutviklingen, nå vi snakker om utvikling gjennom vern, fremholdt han.

Utbygger Anders Ohm fortalte om eventyret Pedersgata og det han har fått til der sammen med Arkitekt Tor Olav Austigard. Sistnevnte minnet oss på at den indre trehusbyen i Stavanger var bygget uten biler og mente slik burde det bli i framtiden også.

 

Leidulf Mydland fra Riksantikvaren.

Arkitekt Per Schjelderup snakket vakkert om atmosfære, om lys og om stemning. Et av hans sitater er: ”Arkitektur er mer enn summen av sine enkelte deler. Merverdien gjør at vi befinner oss bedre i noen rom og på noen steder enn andre, og at vi opplever at våre liv kan finne sted der.”

Kulturminnefond Simen Bjørgen snakket om hvem som kan søke og hva der kan søkes om (se presentasjonen), men før det berømmet han lokale utbyggere som satser på kulturminner og gjør en kjempejobb og nevnte spesielt Anne Langeland Espedal og henns firmas satsing i sentrum.

Til slutt slapp Atle Ottesen fra Fredrikstad kommune til. I fjor vant byen Statens pris for attraktiv by. Byens satsing på gratis ferge og handel i sentrum var to viktige momenter for valget av vinner. Fredrikstad har jobbet målbevisst over lenger tid for å styrke sentrum og mange hadde lenge vært imponert over hva kommunen og næringsdrivende har fått til sammen for å skape levende sentrum og gode byområder. Juryen den gang mente andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av Fredrikstad – og det gjorde vi.

Grønn studietur:

Grønn by har i flere år arrangert en studietur i Norge, gjerne til en av de største byene i Norge. I år ble turen en liten oppdagelsesreise i egen region. De 15 deltakerne ble presentert for spennende utbyggingsområder og prosjekter i Stavanger og Sandnes, der framtidsprosjektet Havneparken (bildet) stod på programmet. Vi ble også kjent med forskningsaktøren NIBIO på Særheim i Klepp som blant annet jobber med grøntmiljø og grøntanlegg.

 

STAVANGER – UTEPROSJEKT MED ULIK SUKSESS
Anne Skare fra Stavanger kommune viste fram ulike byggeprosjekter med store forskjeller på utearealene. Noen var planlagt slik at folk ville oppholde seg der. Andre uteområder lå golde og tomme hele døgnet. Hun viste også betydningen ved bruk av grønt og hvordan ulike inngangspartier fungerte godt og dårlig. Turen tok for seg tre prosjekt på Tastarustå og fire prosjekt ved tidligere Stavanger stadion.

Deretter gikk turen til Forus Ladested som hvis det blir realisert slik det er planlagt, blir et topp moderne ladested for busser, drosjer og biler. Se artikkel annet sted på denne nettsiden.

Innbydende uteområde. Her yrer det av liv etter arbeidstid.

 HAVNEPARKEN – pilotprosjekt «Fremtidens byer»

Havneparken i Sandnes regnes blant landet mest spennende byutviklingsprosjekter. Her kommer forretninger, spisesteder, kontorer, boliger og hotell fordelt på hele 153.000 kvm.

Forvandlingen av den gamle industrihavnen er godt i gang. Våren 2016 flyttet Sandnes sparebank inn i det første bygget som stod ferdig. På nabotomta bygges Sandnes rådhus.

SENTRUM NORD
Havneparken Sandnes ligger i den nordre delen av sentrum. Denne delen av byen har tradisjonelt sett vært nyttet til havnevirksomhet, industri, handelsvirksomhet for trelast- og byggevare, lager og annen handelsvirksomhet.

Langs hele området skal det opparbeides en flott havnepromenade til glede for hele byens befolkning. Ole Tonning fra planavdeling i Sandnes kommune fortalte om dette og om Ruten som skal bli en grønn oase i byens sentrum.

Rådhuset og Sandnes Sparebank to signalbygg i havneparken i Sandnes.

GRØNTFORSKNING PÅ SÆRHEIM

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) var siste stopp på studieturen. Der forsker  de og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.

Her fattet studieturens deltakere stor interesse for det instituttleder Arne Sæbø kunne fortelle om NIBIOs forskning på grønne tak. Både på dette området og flere andre, blant annet jordforflytning, var det stor enighet om at dette er kunnskap utbyggerne trenger.