Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Tirsdag 18. februar arrangerte Lyse og Grønn by frokostmøte om Klimarapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» med over 140 deltagere til stedet. En spennende diskusjon rundt klimaproblematikken ble innledet av Guro Watten Furu fra Enova. Hun fremhevet at for å nå våre klimamål så kreves det en kraftig omstilling. Videre redegjorde hun for en del av støtteordningene Enova har innenfor bygg og eiendom, maritim transport og landtransport. Enova bidrar med å dekke merkostnaden som kommer ved å velge de mest miljøvennlige alternativene.

Esben Tonning Otterlei fra Lyse tok oss gjennom klimarapporten. Rapporten tar for seg de ulike utslippskildene i Sør-Rogaland hvor vi helt tydelig ser at transport er den største utslippskilden med 47% etterfulgt av jordbruk med 28%. Lyse har konkludert med at man bør prioritere vei, sjø og landbruk for å få ned utslippene i Sør-Rogaland. Selv ønsker de å bidra betydelig innenfor elektrifisering og biogass. Vi ser et økende behov for strøm i regionen, men Lyse er klar til å levere på dette. De nye kablene til Europa vil bidra til å muliggjør å svare på regionens etterspørsel. Avslutningsvis trakk Esben frem det han kaller den ubehagelige sannheten, at rapporten ved framskrivning av reduksjoner kun kommer frem til 26% kutt i 2030.

Lysefrokost — Esben Tonning Otterlei fra Lyse presenterte klimarapporten.

Klimakutt krever samarbeid på tvers

Frokostmøtet ble avsluttet med en paneldebatt ledet av sjefsredaktør i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø. I panelet satt fylkesmann Lone M. Solheim, rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

Paneldebatten førte til en interessant diskusjon rundt tiltak, vekst og hvordan vi kan komme i mål med klimakuttene i Sør-Rogaland. Klaus Mohn trakk frem at de fleste ønsker klimakutt, men at det er et enormt gap mellom visjoner og den politiske virkeligheten. Han spurte – er vi villige til å gjøre det som trengs? Også Eimund Nygård pekte på at det er at gap mellom at kommunene setter seg mål og at de faktisk gjør noe, mens Lone M. Solheim påpekte at flere av kommunene enda har et stykke igjen til å sette seg klimamål.

Alle var enige om at det trengs regionalt samarbeid for å få til et større klimakutt. Kommunene må legge fra seg rivaliseringen og samarbeide om klimatiltak slik at vi sammen sørge for en betydelig reduksjon i utslipp fra regionen.

Lysefrokost panel — Bjørn Sæbø ledet debatten hvor Lone M. Solheim, Klaus Mohn og Eimund Nygaard satt i panelet.

Les klimarapporten

Lyse vil bruke klimarapporten aktivt i sitt arbeid fremover. Grønn By ser frem til å følge Lyse sitt bidrag til et lavere klimautslipp i Sør-Rogaland.

Her kan du laste ned klimarapporten:

Rapport: Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland

Lysefrokost_publikum — Fullt hus på Grønn frokost om Lyses klimarapport.

Klima bak skjema, hva gjør regionen?

Grønn By og Lyse inviterer til frokostmøte der vi vil presenterer sentrale funn fra rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» og drøfter hvordan regionen kan løfte i flokk for å finne riktige tiltak.

Tid: Tirsdag 18. februar.
Klokke: Frokost serveres fra 7.30. Møtestart 08.15
Sted: Lyses lokaler i Breiflåtveien 18, Mariero, Stavanger

Agenda:
Presentasjon av sentrale funn i rapporten «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland»
Konserndirektør Leiv Ingve Ørke, og strategi- og forretningsutvikler Esben Tonning Otterlei, begge fra Lyse.

Paneldebatt: Hvordan skal regionen enes om prioritering av tiltak, og hvordan skal vi organisere et samarbeid på tvers?

Panel:

Fylkesmann Lone M. Solheim
Ordfører Kari Nessa Nordtun, Stavanger kommune
Rektor Klaus Mohn, Universitetet i Stavanger
Konsernsjef Eimund Nygaard, Lyse
Moderator Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis.

Møtet avsluttes klokken 10.00

Meld deg på her.

Bærekraft i fokus for SUS2023

Byggeriene på Ullandhaug i Stavanger som skal bli det nye sykehuset for Sør-Rogaland, er imponerende. Torsdag 21.11 fikk en stor, lydhør forsamling på Grønn frokost innsyn i strategiene, planene og gjennomføringen av dette gigantprosjektet.

Enkelte hevder det er det største landbaserte byggeprosjektet i Norge, uansett er dette svært: 107 000 m2 sykehus og 100 000 m2 utehusareal skal bygges ut. Omregnet blir det vel 15 fotballbaner. 40 arkitekter tegner, 80 rådgivere prosjekterer, 50 personer er i prosjektorganisasjonen og 800 personer jobber på byggeplassen.

Sykehusdirektør Cathrine Bryne fremhevet i sitt innlegg den enestående tomten, hvor mye tid og ressurser en sparer på å bygge nytt og den sterke integrasjonen dette allerede har ført til mellom sykehuset og og universitetsmiljøet.

Hun viste også til det gode grepet det har vært å ikke ha en totalentreprise, men dele det opp slik at også lokale entreprenører kunne være med. – De lokale virksomhetene møter oppgavene med et oppriktig og stort engasjement, dette skal jo være deres sykehus også, sa Bryne.

SUS2023 — De nye sykehuset når det er ferdig i 2023.

Standardisering

Standardisering var tema for mye av det arkitekt og sykehuseksepert Johannes Eggen fra Nordic Achitects snakket om. – Å unngå stadige ombygginger er et viktig miljøtiltak, fremholdt han og fortalte om bruk av faste moduler, rom med like mål, lokal prefabrikering, betongproduksjon på byggeplassen, kortreiste fasader, trappetrinn i lik størrelse og mange flere tiltak som bidrar til et fleksibelt, billigere og mer miljøvennlig prosjekt.

Trivsel for pasienter og ansatte

Inger Skjæveland, prosjektleder for samhandling, viste hvordan prosjektet jobbet bevisst for å sikre trivsel for både pasienter og ansatte. Her er det blant annet snakk om enerom for alle og mulighet for pårørende å sove over. Om smarte løsninger slik at personalet ikke trenger å gå mange kilometer ekstra hver dag på jobb. At det er enkelt å komme seg til og fra, derfor skal kollektivaksen både fra sentrum og Jåtta gå rett gjennom sykehuset. Om egne korridorer til sengetransport slik at pasientene skjermes og mange, mange flere smarte grep.

Grønn frokost — Johannes Eggen, Inger Skjæveland og Franziska Meizel fortalte engasjert.

Herlighetsverdiene

Franziska Meizel fra SLA Norge snakket om landskapets kvaliteter og om jobben med å passe på og tilrettelegge 100 000 m2 med landskap i og rundt sykehuset. Naturomgivelser er viktig for å bli frisk og bidrar positivt mentalt til oss mennesker. Derfor bruker sykehuset naturen til å finne gode løsninger for økt livskvalitet.

– Naturen er en presmiss for bærekraft. Tomten vi jobber med på Ullandhaug er en skjult perle. Det er så flott at naturen er så nær, sa Meizel og fortalte om hvordan natur og bygg skal flettes sammen, om hvordan skogen som biotop skal bevares og hvordan 1000 nye trær skal plantes, hvordan alt rennende vann skal ivaretas og hvordan en skal ivareta de såkalte herlighetsverdiene; grønne utsyn, grønne pauserom, grønne hverdagsopplevelser.

Tak er viktig for trehusbyen

I midten av september hadde Grønn by frokostmøte om solcellepaneler og solenergi. Spørsmålet som ble stilt var «Hvordan få solceller til å passe inn, selv i Gamle Stavanger?»

Tak er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket og har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen. Byantikvar Hanne Windsholt tydeliggjorde sitt budskap med bilder av takrekker i trehusbyen som meget klart viste hvorfor tak likestilles med fasadeendringer og at det derfor må søkes om å sette opp solpaneler her.

Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Den består av rundt 8000 hus i alle mulige stilarter; empire, jugend og funksjonalisme. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig og omfatter sentrum, Våland, Storhaug, Eiganes og Kampen, samt deler av Hillevåg. I disse områdene har takvindu, taktekking og takterrasser vært på dagsorden i mange år – solpaneler føyer seg naturlig inn.

Tak - arkitektonisk uttrykk — Takene er en essensiell del av det arkitektoniske uttrykket i trehusbyen.

Slik er reglene

Byantikvaren redegjorde for reglene: Solceller kan monteres de fleste steder i Stavanger kommune uten søknad. Begrensningene er innenfor trehusbyen, i alle verneområder og i enhetlig utbygde områder, her må det søkes om fasadeendring. Solceller vil normalt tillates i trehusbyen, men da på takflater som vender bort fra offentlig gate og er lite synlige fra nabogater eller på nybygg som ikke inngår som én i en enhetlig rekke av eldre bebyggelse eller på uthus, garasjer og andre (nyere) småbygninger. Det tillates også frittstående elementer i hagene.

Hun konkluderte med at mulighetene er allerede mange, og teknologiutviklingen gir oss stadig nye og mer diskrete løsninger. Slik kan solceller bli et godt alternativ stadig flere steder.

Tak visuelt viktige — Tak har stor betydning for det visuelle inntrykket av trehusbyen.

Mye informasjon

Ellers ble det løftet fram mange spennende, tankevekkende og nyttige perspektiver både på klima og solenergi under denne grønne frokosten. Professor ved UiS, Harald. N. Røstvik malte det store klimabildet og trakk de historiske linjene fra de første solpanelene ødela skyline i Sør-Europa for 30 år siden via vellykkede solprosjekter på 70, 80 og 90-tallet, til dagens utfordringer. Hans konklusjon var energisparetiltak først. Hassan Gholami, PhD student ved UiS foredro om utnyttelse av integrert solenergi i kompakte byer og om skygge- og refleksjonsspørsmål knyttet til fortetting av byer.

Stadig mer aktuelt

Trond Furenes, leder for produkt og kommersialisering Smartly i Lyse fortalte om Lyses solsatsing en naturlig del av energimixen og det grønne skiftet. Miljøvernsjef i Stavanger kommune Jane Nilsen Aalhus, heier på solenergi og presenterte kommunens svært ambisiøse klimamål og planene om å kreve solenergi som en delløsning i alle kommunale bygg. Paul Boxill sjefen i Bate viste at boligbyggelaget var godt i gang med det grønne skiftet. Leverandørene Norsolar og Kverneland kunne fortelle om teknologiske fremskritt og konkrete løsninger og ENOVA bidrar som vanlig med god støtte både til private og bedrifter.

Hvordan få solceller til å passe inn,
selv i Gamle Stavanger?

VELKOMMEN TIL GRØNN FROKOST

Torsdag 12. sept. kl. 7.30-10.45 på UiS, V 101, Arne Rettedals Hus

Det startet med en reportasje i Stavanger Aftenblad 11. mai om en innbygger i Stavanger som fikk avslag fra kommunen på søknaden om å sette opp solcellepanel. Kommunens begrunnelse var at et slikt anlegg ikke passer inn i trehusbyen Stavanger.

Hvordan få flere anlegg for solenergi i tettbygde strøk og byer uten at det går på bekostning av estetiske kvaliteter og bokvalitet?
Bruk av solenergi øker. Solenergi kan være en del av løsningen på verdens energibehov. Men kan solcelleanlegg brukes overalt, også i eksisterende bygg? Hvordan balansere estetikk/bygningsvern med økt bruk av fornybar energi? Må vi ha et regelverk for å bruken?

Studenter og skoleelever gratis, kontakt elin@gronnby.no

PastedGraphic-2 — Solceller som takpanner. Foto: Harald N. Røstvik

Påmelding og program:https://bit.ly/2yPuxbQ

Spennende om Stavangers attraktivitet

Stedet vi bor er viktig for alle, enten det er stort eller lite. I rapporten Bedre Byer har Rambøll spurt nærmere 4000 innbyggere i Norge om hva de mener er en bra by og hvordan byen de selv bor i kan bli enda bedre. 1000 ble spurt i en nasjonal undersøkelse, og nærmere 3000 totalt i sju spesifikke byer – blant annet Stavanger

– Dette gir spennende innsikt som vi alle kan bruke til å diskutere hvordan vi kan løse de store utfordringene og skape bedre byer – sammen, sa Anne Merethe Skogland, da hun presenterte funnene i undersøkelsen på Grønn frokost 18. juni 2019.

Resultatene fra Stavanger viste at trygghet mot å bli utsatt for kriminalitet er det viktigste for Stavangers attraktivitet. Nærhet til naturområder er den nest viktigste faktoren for at Stavanger skal oppleves som god å bo t, godt helsetilbud er den tredje viktigste faktoren, ren luft er den fjerde og enkelt å komme seg rundt med offentlig transport er den femte.

Men like interessant er det å se på hvor det er størst gap mellom hva folk syns er viktigst og hva de opplever byen eller kommunen de bor i er gode på. Hva er viktig for folk som de ikke føler at de har? Det er her forbedringspotensialene ligger. For Stavanger kom tilgang på boliger til fornuftige priser opp som det området som hadde størst forbedringspotensial i forhold til dagens situasjon.

Anne Merethe Skogland i Rambøll presenterte undersøkelsen.